Bot etter inntekt: slik regner politiet ut boten din
Norge har ikke dagsbøter, men straffeloven § 53 sier at boten skal tilpasses inntekt, formue, gjeld og forsørgeransvar. Tydeligst er promillekjøring over 0,5: Der er normalnivået 1,5 brutto månedslønn. Faste satser for fart og toll påvirkes ikke av inntekten.
Innhold i artikkelen
Om inntekten din påvirker boten, kommer an på hva du er tatt for. For fart, rødt lys, mobil og tollkvoter er beløpet fast, det samme for alle. For andre forhold, der politiet setter boten selv, sier straffeloven § 53 at det skal legges vekt på inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen. Tydeligst ser du det ved promillekjøring over 0,5 promille: Der er normalnivået for boten 1,5 brutto månedslønn, ifølge Høyesterett. Tjener du 45 000 kroner i måneden før skatt, blir utgangspunktet 67 500 kroner.
Hva loven sier
«Ved utmåling av bot skal det ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen.»
Bestemmelsen gjelder alle bøter som utmåles konkret, enten i et forelegg fra politiet eller i en dom. Det er ingen formel i loven, og boten regnes ikke i faste «dagsbøter». Det betyr at to ting skal veies: hvor alvorlig lovbruddet er, og hvor hardt et gitt beløp rammer akkurat deg.
Når boten fastsettes, settes det også en subsidiær fengselsstraff på mellom 1 og 120 dager. Den faller bort når boten er betalt, og settes ikke for dem som var under 18 år (straffeloven § 55). For unge under 18 og for kjøp eller besittelse av narkotika til egen bruk kan boten også gjøres betinget (§ 53 andre ledd).
Tre typer bøter, og hvor inntekten teller
| Type | Eksempler | Teller inntekten? |
|---|---|---|
| Faste satser i forskrift (forenklet forelegg) | Fart, rødt lys, mobil, bilbelte, toll, båt | Nei. Satsen er den samme for alle |
| Standardbøter fra Riksadvokaten | Fart over forelegg-grensen, lav promille (0,2–0,5) | Bare i helt spesielle tilfeller |
| Bot etter inntekt | Promille over 0,5, og som prinsipp ved forhold uten fast sats | Ja, sammen med formue, gjeld og forsørgeransvar |
For masseovertredelser i trafikken skal boten etter Riksadvokatens rundskriv RA-2021-2 utmåles skjematisk. Høyesterett har i en tidligere sak, sitert i HR-2023-298-A, sagt at hensynet til økonomisk evne da får mindre vekt, fordi det er god grunn til å standardisere ut fra effektivitet og rimelighet. Ved lav promille kan boten unntaksvis settes under minstesatsen ved «helt ekstraordinære omstendigheter», og rundskrivet nevner som eksempel en utenlandsk fører fra et land med vesentlig lavere inntektsnivå enn Norge. Faste trafikkbøter finner du i bøtesatsene i trafikken.
For lav promille (0,2–0,5) gjelder derfor ikke regelen om 1,5 månedslønn. Riksadvokatens vedlegg til rundskrivet, slik det lød i 2024, satte foreleggsboten til 7 000 kroner for 0,21–0,40 promille og 11 500 kroner for 0,41–0,50 promille. Satsene ble prisjustert med 2,6 prosent fra 15. mars 2025, og et nyere vedlegg har vi ikke funnet. Rundskrivet sier også at det i forelegg er lagt inn en rabatt på om lag en sjettedel fordi saken avgjøres uten rettssak. Den rabatten faller bort hvis forelegget ikke vedtas.
Promille over 0,5: 1,5 brutto månedslønn
Her er inntektsprinsippet tydeligst. I HR-2023-298-A skriver Høyesterett at forarbeidene til vegtrafikkloven gir anvisning på 1,5 brutto månedslønn som normalnivå for boten, og at dette er «ganske konsekvent fulgt opp i praksis». I samme sak hadde tingretten satt boten til 70 000 kroner «fastsatt med utgangspunkt i 1,5 brutto månedslønn». Brutto betyr før skatt.
Tabellen viser utgangspunktet ved noen tenkte månedslønner. Det er normalnivået, ikke en fasit: Retten kan gå opp eller ned, og fengsel kommer som regel i tillegg ved over 0,5 promille.
| Brutto månedslønn | Tilsvarer årslønn | Utgangspunkt for boten (1,5 ×) |
|---|---|---|
| 20 000 kr | 240 000 kr | 30 000 kr |
| 25 000 kr | 300 000 kr | 37 500 kr |
| 45 000 kr | 540 000 kr | 67 500 kr |
| 50 000 kr | 600 000 kr | 75 000 kr |
| 90 000 kr | 1 080 000 kr | 135 000 kr |
Forskjellen mellom første og siste rad er 105 000 kroner for nøyaktig samme kjøring. Det er meningen med regelen: Boten skal kjennes like godt uansett inntekt. Resten av regningen, med tap av førerkort og ny førerprøve, står i artikkelen om promillekjøring og bot.
Ikke alltid 1,5 månedslønn
Normalnivået gjelder promillekjøring med bil. I HR-2023-298-A gjaldt saken en elsparkesykkel med rundt 0,8 promille. Høyesterett mente boten burde ligge lavere og satte den til 15 000 kroner, mot 70 000 i tingretten og 50 000 i lagmannsretten. Graden av påvirkning og faren kjøringen skapte, skal veie tungt.
Formue, gjeld og barn: det som kan trekke opp eller ned
Loven nevner fem forhold. Slik virker de i praksis i retning av høyere eller lavere bot:
- Inntekt. Grunnlaget. Lav eller ingen inntekt, for eksempel som student eller på trygd, gir lavere bot.
- Formue. Har du betydelig formue, kan boten bli høyere enn inntekten alene tilsier.
- Forsørgelsesbyrde. Barn eller andre du forsørger, taler for lavere bot.
- Gjeldsbyrde. Stor gjeld som spiser av inntekten, taler for lavere bot.
- Andre forhold. For eksempel sykdom eller at inntekten har falt etter lovbruddet.
Loven sier ikke hvor mye hvert forhold skal trekke. Det avgjøres i den enkelte saken. Er tallene som ligger til grunn for forelegget feil, eller har økonomien din endret seg, er det din sak å si fra. Dokumentasjon, som lønnsslipp, skatteoppgjør eller oversikt over gjeld, gjør det lettere å få gjennomslag.
Inntekten har falt? Si fra før fristen
Et forelegg skal ha en frist for å vedta det, som i alminnelighet bør være tre til ti dager (straffeprosessloven § 256). Mener du boten bygger på feil økonomiske opplysninger, kontakt politiet før fristen går ut. Etter at forelegget er vedtatt, har det samme virkning som en dom.
Regneeksempel: to personer, samme sak
Eksempelet er tenkt og viser bare hvordan normalnivået slår ut. Tenk deg to bilførere stanset med 0,7 promille på en kort strekning, uten ulykke. Begge tilstår.
| Fører A | Fører B | |
|---|---|---|
| Brutto månedslønn | 25 000 kr (deltid) | 50 000 kr |
| Utgangspunkt 1,5 × | 37 500 kr | 75 000 kr |
| Andre forhold | Forsørger to barn alene | Ingen spesielle |
| Retning | Kan trekke boten ned | Normalnivået |
| Subsidiær fengselsstraff | Fastsettes konkret, mellom 1 og 120 dager | |
Vi oppgir ikke noen «riktig» bot for fører A, fordi loven ikke har en regel for hvor mye forsørgeransvar skal trekke fra. Poenget er at boten ikke er en multiplikasjon alene, men en vurdering der regnestykket er utgangspunktet.
Hvis du ikke klarer å betale
En høy bot etter inntekt kan være vanskelig å betale på én gang. Skatteetaten krever inn bøter, og du kan søke om å dele opp betalingen. Gjør du ikke noe, går boten til tvangsinnkreving med trekk i lønn eller pant, og først når det ikke lykkes, kan politiet vurdere soning av den subsidiære fengselsstraffen. Du kan ikke velge å sone i stedet for å betale. Fristene og reglene for betalingsavtale står i betale boten: frister og avdrag.
Vurderer du å la være å vedta forelegget fordi du mener boten er for høy, bør du vite at påtalemyndigheten etter Riksadvokatens retningslinjer normalt ber om en høyere bot i retten enn i forelegget. Les om det i nekte å vedta forelegget. Forhold uten fast sats, som løs hund eller forsøpling, er omtalt i bot for forsøpling og hund, og alle bøtene er samlet i oversikten over bøtesatser.
Vanlige spørsmål
Hvordan beregnes bot etter inntekt?
Straffeloven § 53 sier at det skal legges vekt på inntekt, formue, forsørgelsesbyrde og gjeld. Ved promillekjøring over 0,5 er normalnivået 1,5 brutto månedslønn.
Er fartsbøter avhengig av inntekt?
Nei, ikke innenfor forelegg-grensen. Fartsbøtene står i forskrift med faste satser, og alle betaler det samme beløpet for samme overtredelse.
Er det brutto eller netto lønn som teller?
Brutto, altså lønn før skatt. Høyesterett bruker uttrykket «1,5 brutto månedslønn» om normalnivået ved promillekjøring.
Hva hvis jeg ikke har inntekt?
Da skal boten tilpasses det. Loven sier at den økonomiske evnen skal vektlegges, og lav inntekt, gjeld og forsørgeransvar taler for lavere bot.
Kilder
- Lovdata: Straffeloven §§ 53 og 55 (kontrollert 13.10.2026)
- Høyesterett: HR-2023-298-A (promille, elsparkesykkel) (kontrollert 13.10.2026)
- Riksadvokaten: Rundskriv RA-2021-2 om vegtrafikkovertredelser (kontrollert 13.10.2026)
- Lovdata: Straffeprosessloven § 256 (kontrollert 13.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (kontrollert 13.10.2026)
