Bolig og eiendom

Den største ekstrakostnaden ved et boligkjøp er dokumentavgiften: 2,5 prosent av salgsverdien når du kjøper en selveierbolig. I tillegg tar Kartverket 545 kroner for hvert dokument som tinglyses, enten det er skjøtet eller pantedokumentet til banken. For en selveierbolig til 4 millioner kroner blir det 100 000 kroner i dokumentavgift og 1 090 kroner for to tinglysinger, til sammen 101 090 kroner. Alle postene står i omkostninger ved boligkjøp, og kalkulatoren for dokumentavgift og tinglysing regner ut ditt tilfelle.

Kjøper du en andel i et borettslag, er det ingen dokumentavgift. Da betaler du bare tinglysingsgebyret, og forskjellen kan bli over 100 000 kroner – se selveier eller borettslag. Hva hvert dokument koster, og hva som er gratis, står i tinglysingsgebyret 2026.

Når du selger

Selgeren betaler megleren, tilstandsrapporten og eierskiftegebyret i borettslag og sameie. Gebyret kan være inntil fire rettsgebyr, 5 380 kroner i 2026, og loven sier at det er den som selger, som skal betale. Det kan ikke avtales at kjøperen tar det. Se eierskiftegebyr i borettslag og sameie.

Når du leier

Husleieloven setter strenge grenser for hva en utleier kan kreve ut over leien. Utleieren kan kreve din andel av strøm, brensel og målt vann og avløp, men et fast administrasjonsgebyr eller et vaskegebyr er ikke lov. Det du har betalt for mye, kan du kreve tilbake. Detaljene står i gebyrer i leiekontrakten. Blir dere ikke enige, kan saken bringes inn for Husleietvistutvalget – det koster 269 kroner for en leier og 2 071 kroner for en utleier i 2026.

Når du bygger

Bygger du nytt, kommer byggesaksgebyr, tilknytning til vann og avløp, eventuelt oppmåling og anleggsbidrag for strøm, og tinglysing og dokumentavgift på tomten. Samlet oversikt med eksempler fra to byer står i offentlige gebyrer når du bygger hus. Alle artiklene om bolig og eiendom finner du under.