Forbrukerrett: ulovlige gebyrer og klage

Det enkleste spørsmålet å stille om et gebyr er: Visste du om det før du handlet? De fleste gebyrer fra private selskaper er lovlige bare når de var avtalt og opplyst på forhånd, og prisen du ble vist, skal ha inkludert alle kostnader du ikke kan velge bort. Kommer et tillegg du ikke ble fortalt om, skal du som hovedregel ikke betale det. Reglene står i skjulte gebyrer og regelen om totalpris og i prisopplysningsplikten.

Noen gebyrer er forbudt uansett hva avtalen sier. En håndverker kan ikke ta fakturagebyr eller bestillingsgebyr. En utleier av bolig kan ikke ta administrasjonsgebyr. På en forfalt regning til en forbruker kan det ikke legges på et eget «administrasjonsgebyr» – det som kan kreves, er purregebyr, inkassosalær og rente innenfor faste tak. Og butikken kan ikke ta gebyr for vanlige private bankkort. Ulovlige gebyrer går gjennom 15 slike gebyrer med paragrafen du kan vise til, og administrasjonsgebyr forklarer når det ordet skjuler noe lovlig og når ikke.

Hva koster det å klage?

Ofte ingenting. Klager til nemndene for strøm, mobil og bredbånd, reise, parkering og pasientskade er gratis for deg. Finansklagenemnda er gratis så lenge saken er i sekretariatet, og 250 kroner hvis du vil ha den videre til selve nemnda. Forbrukerklageutvalget koster 1 345 kroner og forliksrådet 2 071 kroner i 2026. Vinner du, kan du ofte få gebyret dekket. Hele tabellen står i klagegebyr i alle nemnder, og hvordan du vurderer om et lite krav er verdt bryet, i lønner det seg å klage?

Har du allerede betalt?

Et gebyr du har betalt uten at selskapet hadde rett til det, kan du kreve tilbake. Kravet foreldes som hovedregel etter tre år, og betaler ikke selskapet innen 30 dager etter et skriftlig påkrav, kan du kreve forsinkelsesrente. Fremgangsmåten står i slik krever du gebyret tilbake.

Er du usikker på et konkret gebyr, kan veiviseren «Er gebyret lovlig?» hjelpe deg å finne riktig regel. Artiklene om ulovlige gebyrer, klage og rettigheter finner du under.