Domstol, forliksråd og namsfogd

Rettsgebyret, ofte skrevet R, er grunnenheten for nesten alt det koster å bruke forliksrådet, domstolene og namsfogden. Det er 1 345 kroner fra 1. januar 2026 og justeres hvert år i rettsgebyrforskriften. Gebyrene står i rettsgebyrloven som et antall R, så når R øker, øker alt annet samtidig. Alle multiplene, fra 0,4 R til 24 R, står i tabellen over rettsgebyret, og rettsgebyr-kalkulatoren regner om for deg.

Noen beløp går igjen oftere enn andre:

• En sak i forliksrådet koster 2 071 kroner (1,54 R), og det er den som klager inn saken, som betaler. Se gebyrene i forliksrådet.
• En sivil sak i tingretten koster 6 725 kroner (5 R) i inngangsgebyr, og første dag med hovedforhandling er inkludert. Hver ekstra dag koster mer – se rettssak i tingretten.
• En anke til lagmannsretten eller Høyesterett koster 32 280 kroner (24 R).
• Hos namsfogden koster en begjæring om utlegg 928 kroner og tvangssalg av bolig 9 952 kroner. Kreditoren legger ut gebyret, men det legges som hovedregel til kravet mot skyldneren. Alle gebyrene står i hva det koster hos namsfogden.

Etaten heter namsfogden fra 1. juli 2026. Mange kjenner den fortsatt som namsmannen, og det er samme etat og samme gebyrer.

Når du slipper å betale

I en del sakstyper er det ikke rettsgebyr i det hele tatt, blant annet saker om skilsmisse, barnefordeling, barnebidrag, trygd og arbeidsforhold. I andre saker kan du søke fritak hvis betalingsevnen din er under fem ganger grunnbeløpet. Se fritak for rettsgebyr. Fri rettshjelp har ikke lenger faste inntektsgrenser. Siden 15. oktober 2025 avgjøres den av betalingsevnen, og egenandelen regnes etter en formel – se fri rettshjelp 2026.

Ved dødsfall er skifteattest for privat skifte uten rettsgebyr, mens et offentlig skifte koster langt mer. Det står i gebyrer ved dødsfall og arv. Under finner du alle artiklene om domstolene, forliksrådet og namsfogden.