Kommunale gebyrer fra A til Å: fra byggesak til skjenkebevilling

Kommunen kan ikke ta betalt for hva den vil. Hvert gebyr må ha en hjemmel i lov eller forskrift, og for de fleste av dem sier loven at gebyret ikke kan være høyere enn det tjenesten koster kommunen. Det kalles selvkost, og kommuneloven § 15-1 bestemmer hvordan det skal regnes ut. Noen få gebyrer har faste nasjonale satser, for eksempel bevillingsgebyret for salg og skjenking av alkohol. Noen tjenester skal etter loven være gratis, som kommunal vigsel for egne innbyggere og grav for dem som bodde i kommunen. Under finner du gebyrene fra A til Å, med hjemmel og satser for 2026.

Oversikt fra A til Å

Mediantallene er fra SSBs statistikk over kommunale gebyrer for 2026, og median betyr at halvparten av kommunene ligger over og halvparten under. Hvordan de store boligavgiftene henger sammen, står i artikkelen om kommunale avgifter forklart, og du kan sammenligne kommunene med verktøyet for kommunale gebyrer.

Selvkost: hvorfor gebyret varierer så mye

For vann, avløp, renovasjon, feiing, byggesak og oppmåling sier lovene at gebyret ikke kan være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har. Plan- og bygningsloven § 33-1 sier det slik: «Gebyret skal ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker.» Kommunen kan altså ikke bruke byggesaksgebyret til å finansiere skoler.

Selvkost betyr ikke at gebyret er likt i hele landet. En kommune med nytt renseanlegg og få innbyggere får høye kostnader per bolig, og da blir gebyret høyt. Det forklarer hvorfor byggesaksgebyret for en enebolig er under 10 000 kroner i noen kommuner og over 40 000 kroner i andre. Detaljene står i artiklene om byggesaksgebyr, vann- og avløpsgebyr og renovasjonsgebyr.

Salgs- og skjenkebevilling: nasjonal sats per liter

Bevillingsgebyret er et av få kommunale gebyrer med samme sats i hele landet. Alkoholloven § 7-1 sier at det skal betales et årlig gebyr beregnet etter forventet omsatt mengde, og at gebyret tilfaller kommunen. Satsene står i alkoholforskriften § 6-2 og gjelder fra 1. januar 2026:

Tenk deg en restaurant som regner med å skjenke 10 000 liter øl, 3 000 liter vin og 300 liter brennevin i året. Gebyret blir 6 300 + 4 860 + 1 605 = 12 765 kroner. En liten kafé med 2 000 liter øl og 500 liter vin kommer til 2 070 kroner etter literprisen, men betaler minstegebyret på 6 600 kroner. Kommunen kan i særlige tilfeller sette gebyret lavere. For ambulerende bevilling kan kommunen ta inntil 470 kroner per gang. Ved årets slutt sender bevillingshaveren oppgave over faktisk omsetning, og kommunen kan kreve et etteroppgjør (§ 6-3). Kunnskapsprøven etter alkoholloven koster 400 kroner per forsøk (§ 5-6). Mer om bevillinger for næringsdrivende står i artikkelen om skjenkebevilling og salgsbevilling.

Vigsel: gratis for egne innbyggere

Kommunen skal ha et vigselstilbud (ekteskapsloven § 12 a), og forskrift om kommunale vigsler § 2 er klar: «Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her.» Kommunen kan ta betalt for nødvendige merkostnader hvis den tilbyr vigsel utenom vanlig tid og sted, for eksempel en lørdag eller på en strand. Bor dere i en annen kommune, kan kommunen kreve dekket de nødvendige kostnadene (§ 3). I begge tilfeller skal dere få vite prisen i god tid før vigselen. Hva kirkelig og kommunal vigsel koster ellers, står i artikkelen om hva det koster å gifte seg.

Gravferd og festeavgift

Gravferdsloven § 6 gir den som hadde bopel i kommunen ved dødsfallet, rett til fri grav der. Det samme gjelder dødfødte barn når mor eller far bor i kommunen. For andre kan kommunen kreve kostnadene ved gravferden dekket og ta festeavgift.

Feste av grav er noe annet. Vil familien reservere en grav ved siden av, eller beholde graven etter fredningstiden, inngås en festeavtale, og for den kan kommunen ta avgift (§ 14). En festetid kan være høyst 20 år, men kan fornyes. Avgiftene for gravkapell, minnelund, urnevegg, kremasjon og feste fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten (§ 21). Sørger ingen for gravferden, gjør kommunen det og kan kreve utgiftene dekket av dødsboet (§ 9). Prisene i de største kommunene finner du i artikkelen om festeavgift og gravferd.

Piggdekkgebyr: bare der staten har sagt ja

Vegtrafikkloven § 13 lar en kommune innføre gebyr for bruk av piggdekk i et bestemt område, men bare med samtykke fra departementet. Oslo har ordningen i hele kommunen. For sesongen 1. november 2026 til 4. april 2027 koster en dagsoblat 35 kroner, en månedsoblat 450 kroner og en sesongoblat 1 400 kroner for kjøretøy opptil 3 500 kilo. Tyngre kjøretøy betaler det dobbelte. Kjører du med piggdekk uten oblat, får du et tilleggsgebyr på 750 kroner. Oblat fra Bergen eller Trondheim gjelder også i Oslo.

Regnestykket er enkelt: Sesongoblaten koster det samme som 40 dagsoblater. Kjører du sjeldnere enn det i vintersesongen, er dagsoblat billigst.

Hundeskatt: ingen hjemmel i dag

Mange søker etter «hundeskatt». Hundeloven gir i dag ingen hjemmel for at kommunen kan kreve en årlig avgift for å ha hund. Loven åpner for gebyr til et register for merking av hunder (§ 13), for godkjenning av bestemte hundetyper (§ 21) og for overtredelsesgebyr ved brudd på båndtvangen (§ 24 a). Får du et krav fra kommunen kalt hundeskatt, bør du be om hjemmelen.

Barn og skole: barnehage, SFO og kulturskole

Barnehagen har en nasjonal makspris på 1 200 kroner i måneden for heltidsplass, og 700 kroner i de minst sentrale kommunene. SFO har ingen makspris, men elever på 1.–3. trinn har rett til 12 timer gratis i uka fra 1. august 2026, og etter søknad skal ingen betale mer enn 6 % av husholdningens inntekt. Kulturskolen skal kommunen tilby etter opplæringslova § 26-1, men loven sier ingenting om pris. Se artiklene om barnehagepris og SFO-pris.

Utleie av lokaler og andre priser

Når kommunen leier ut en gymsal, et kulturhus eller et møterom, er det ikke et lovregulert gebyr, men en pris kommunen setter i sitt eget gebyr- eller betalingsregulativ. Det samme gjelder billetter til svømmehall og bibliotekets purringer. Slike priser er ikke bundet av selvkost etter en særlov, og de kan variere mye. Les regulativet til kommunen din; de fleste publiserer det årlig etter budsjettvedtaket i desember.

Kan du klage på et kommunalt gebyr?

Selve gebyrsatsene vedtas av kommunestyret i en forskrift, og en forskrift kan du ikke klage på som et enkeltvedtak. Det du kan klage på, er hvordan gebyret er brukt på deg: feil areal, feil gebyrklasse, en regning for en tjeneste du ikke har fått, eller at kommunen har brukt for lang tid. I byggesaker skal gebyret ned med 25 % for hver påbegynte uke kommunen overskrider tolvukersfristen, og i seksjoneringssaker gjelder det samme. Mener du at kommunen tar mer enn selvkost, kan du be om selvkostkalkylen. Fremgangsmåten for klage er beskrevet på søsternettstedet vårt i artikkelen om klage på kommunale gebyrer og eiendomsskatt, og hvor mange som får medhold, står i artikkelen om klager på kommunale gebyrer.

Vanlige spørsmål

Hvilke gebyrer kan kommunen kreve?

Bare gebyrer som har hjemmel i lov eller forskrift. De vanligste er vann, avløp, renovasjon, feiing, byggesak, oppmåling, barnehage, SFO, bevillinger og festeavgift for grav.

Kan kommunen tjene penger på gebyrene?

Ikke på selvkostgebyrene som vann, avløp, renovasjon og byggesak. Der kan gebyret ikke overstige kommunens nødvendige kostnader. Utleiepriser og lignende er ikke bundet på samme måte.

Koster det noe å gifte seg hos kommunen?

Nei, ikke for innbyggerne i kommunen i vanlig tid og på vanlig sted. Ønsker dere noe utenom det vanlige, kan kommunen kreve dekket nødvendige merkostnader.

Hva er minstegebyret for skjenkebevilling i 2026?

6 600 kroner per år. For salgsbevilling er minimum 2 130 kroner (alkoholforskriften § 6-2).

Er grav gratis?

Ja, for den som bodde i kommunen ved dødsfallet. Feste av grav ut over det, kremasjon og bruk av kapell kan kommunen ta avgift for.

Kilder

• Lovdata: Kommuneloven § 15-1 Beregning av selvkost (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Alkoholforskriften §§ 5-6 og 6-2 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Forskrift om kommunale vigsler §§ 2 og 3 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Gravferdsloven §§ 6, 9, 14 og 21 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Hundeloven §§ 13, 21 og 24 a (kontrollert 13.10.2026)
• Oslo kommune: Piggdekkgebyr (kontrollert 13.10.2026)
• SSB: Kommunale boliggebyrer 2026 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Plan- og bygningsloven § 33-1 (kontrollert 13.10.2026)