Apostille og legalisering av dokumenter: gebyr og ventetid
Apostille er gratis hos Statsforvalteren, og dokumenter som sendes inn, blir som regel stemplet samme dag. Trenger dokumentet først en bekreftelse fra notarius publicus i tingretten, koster det 336 kroner per dokument i 2026. Skal papirene til et land utenfor Haag-konvensjonen, må de legaliseres i stedet.

Innhold i artikkelen
Skal du bruke et norsk dokument i utlandet – en fødselsattest, en vigselsattest, en politiattest eller et vitnemål – krever mottakerlandet ofte et stempel som bekrefter at underskriften er ekte. For land som er med i Haag-konvensjonen, er det apostille, og den får du gratis hos Statsforvalteren. Dokumenter som skal brukes i et annet nordisk land, trenger ikke apostille. Det som kan koste penger, er det som må skje før stempelet: Har ikke dokumentet et offentlig løvestempel, må det bekreftes av notarius publicus i tingretten, og det koster 336 kroner per dokument i 2026.
Prisene samlet
| Tjeneste | Hvem | Pris 2026 |
|---|---|---|
| Apostille | Statsforvalteren | Gratis |
| Notarialbekreftelse | Notarius publicus i tingretten | 336 kr per dokument (0,25 × rettsgebyret) |
| Notarialbekreftelse ved norsk ambassade eller konsulat | Utenriksstasjonen | 0,25 × rettsgebyret, 50 % tillegg utenfor kontortid eller kontorlokalet |
| Legalisering av norsk dokument for land utenfor Haag-konvensjonen | Utenriksdepartementet, deretter landets ambassade | Ambassadene fastsetter sine egne gebyrer |
| Engelsk eller notarialbekreftet firmaattest | Brønnøysundregistrene | 424 kr |
| Oversettelse ved statsautorisert translatør | Privat | Translatørens pris |
Notarialgebyret er fastsatt i forskriften om notarius publicus § 13 som 0,25 ganger rettsgebyret per notarialattest. Med et rettsgebyr på 1 345 kroner blir det 336,25 kroner, og domstolene oppgir 336 kroner. Andre gebyrer som følger rettsgebyret, står i rettsgebyr-tabellen.
Apostille, notarius eller legalisering – hva trenger du?
De tre ordene beskriver ulike trinn, og det er mottakerlandet som avgjør hvilke du trenger.
- Apostille er et stempel som bekrefter at underskriften og stempelet på et norsk offentlig dokument er ekte. Det gjelder i land som har sluttet seg til Haag-konvensjonen, og gis av Statsforvalteren.
- Notarialbekreftelse er en bekreftelse fra notarius publicus, som i Norge er tingretten. Notarius kan bekrefte at du har skrevet under, at noen har rett til å signere for et firma, at en oversettelse er gjort av en statsautorisert translatør, at et dokument er originalt, eller at en kopi er riktig.
- Legalisering brukes for land som ikke er med i Haag-konvensjonen. Da bekrefter Utenriksdepartementet underskriften, og deretter må dokumentet som regel legaliseres av ambassaden til landet det skal brukes i.
Ofte trengs mer enn ett trinn. Et vitnemål fra en privat skole har ikke offentlig løvestempel. Det må derfor først bekreftes av notarius publicus, og så kan notarialattesten få apostille.
Hvilke dokumenter kan få apostille?
Statsforvalteren gir apostille på originaldokumenter med rundt løvestempel og gyldig signatur fra norske myndigheter, for eksempel Skatteetaten, tingretten, politiet eller Brønnøysundregistrene. Det kan også være en rett kopi bekreftet med originalt stempel fra en norsk myndighet, eller dokumenter bekreftet av notarius publicus.
Statsforvalteren gir ikke apostille på:
- digitale dokumenter, som e-post og skannede dokumenter,
- oversettelser fra statsautoriserte translatører som mangler bekreftelse fra notarius publicus,
- dokumenter fra andre land,
- dokumenter som skal brukes i Norden, fordi apostille da er unødvendig,
- dokumenter til land som ikke har sluttet seg til Haag-konvensjonen.
Digitale attester holder ikke
En attest du har lastet ned fra Altinn eller fått på e-post, kan ikke få apostille. Bestill en papirattest med stempel og signatur. Skatteetaten sender for eksempel vigselsattester på papir med stempel til folkeregistrert adresse, og du må regne med postgang i tillegg til saksbehandlingstiden.
Regneeksempler
Vigselsattest til et Haag-land. Tenk deg at du skal bruke en norsk vigselsattest i et land som er med i Haag-konvensjonen. Du bestiller en flerspråklig attest fra Skatteetaten, som kommer med stempel. Den sender du til Statsforvalteren for apostille. Apostillen er gratis, så det eneste du betaler, er porto.
Vitnemål med oversettelse. Tenk deg at et utenlandsk universitet vil ha et apostillert vitnemål fra en privat høyskole og en statsautorisert oversettelse. Notarius publicus bekrefter at vitnemålet er originalt (336 kroner), og bekrefter translatørens underskrift på oversettelsen (336 kroner). Deretter får begge notarialattestene gratis apostille. Til det offentlige betaler du 672 kroner, i tillegg til translatørens pris.
Firmaattest til utlandet. Brønnøysundregistrene tar 424 kroner for en engelsk eller notarialbekreftet utgave. En vanlig firmaattest er gratis i nettløsningen. Flere priser står i gebyrer i Brønnøysundregistrene.
Steg for steg
- Finn ut hva mottakeren krever: apostille, legalisering, oversettelse – og om dokumentet må være nyere enn en viss dato.
- Bestill dokumentet på papir med stempel og signatur fra den norske myndigheten som utsteder det.
- Mangler dokumentet offentlig stempel, eller skal du bruke en kopi eller oversettelse, gå til notarius publicus i tingretten først.
- Send eller lever originalen hos Statsforvalteren, og oppgi landet dokumentet skal brukes i.
- Skal dokumentet til et land utenfor Haag-konvensjonen, gå videre til Utenriksdepartementet og landets ambassade i stedet.
Ventetid: fra samme dag til postgang og ambassadens frister
Hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus blir dokumenter som sendes i posten, som regel stemplet samme dag som de kommer inn, og de sendes tilbake som vanlig post. Har du mer enn ti dokumenter, er de normalt klare neste arbeidsdag. Du kan også møte opp i resepsjonen med originalen. Når du sender i posten, må du oppgi hvilket land dokumentene skal brukes i, og et telefonnummer.
Notarius publicus: Noen tingretter krever timebestilling, andre tar imot i åpningstiden. Du betaler i tingrettens ekspedisjon, gjerne med bankkort, og må ha med gyldig legitimasjon. Skal en underskrift bekreftes, må du skrive under foran notarius.
Det som oftest tar tid, er å skaffe selve dokumentet. Attester fra Folkeregisteret sendes i posten til folkeregistrert adresse, ikke på e-post eller over skranken, så legg inn tid til postgang begge veier. Hvilke attester som er gratis og hvilke som koster, står i attester og utskrifter fra det offentlige.
Legalisering for land utenfor Haag-konvensjonen
Skal dokumentet brukes i et land som ikke er med i Haag-konvensjonen, må det legaliseres. Statsforvalteren viser da videre til Utenriksdepartementet og ambassaden til landet. Ifølge norske utenriksstasjoner er det Utenriksdepartementet og de utenlandske ambassadene i Norge som legaliserer norske dokumenter som skal brukes i deres land. Ambassadene fastsetter selv sine gebyrer og krav, så kontakt ambassaden før du sender noe. Vi har ikke kunnet kontrollere Utenriksdepartementets egne priser og frister og oppgir dem derfor ikke.
Går det andre veien – et utenlandsk dokument som skal brukes i Norge – legaliseres det først av myndighetene i landet det kommer fra, og deretter av den norske ambassaden eller konsulatet der. Utenriksstasjonene oppgir gebyret for dette i sine prislister. Gjelder det dokumenter til en søknad hos UDI, står gebyrene for selve søknaden i UDI-gebyrer 2026.
Bor du i utlandet?
Norske ambassader og konsulater kan utføre notarialforretninger, for eksempel bekrefte en underskrift. Gebyret er 0,25 ganger rettsgebyret etter forskriften om gebyr ved Norges utenriksstasjoner, og utføres tjenesten utenfor kontortiden eller utenfor kontorlokalene, kommer et tillegg på 50 prosent. Stasjonen regner beløpet om til lokal valuta og kan runde av opp eller ned med inntil ti prosent. Vigsel ved en utenriksstasjon koster 2 rettsgebyr – mer om det i hva det koster å gifte seg.
Flere statlige gebyrer er samlet i statlige gebyrer fra A til Å og på seksjonssiden for offentlige tjenester.
Vanlige spørsmål
Hva koster apostille i Norge?
Ingenting. Statsforvalteren gir apostille gratis. Du betaler bare for eventuell notarialbekreftelse på forhånd og for porto.
Hva koster notarius publicus?
336 kroner per dokument i tingretten i 2026. Gebyret er 0,25 ganger rettsgebyret og betales på forhånd.
Hvor lang tid tar det å få apostille?
Dokumenter sendt i posten blir som regel stemplet samme dag som de kommer inn hos Statsforvalteren. Mer enn ti dokumenter er normalt klare neste arbeidsdag. Postgang kommer i tillegg.
Trenger jeg apostille til Sverige eller Danmark?
Nei. Dokumenter som skal brukes i Norden, trenger verken apostille eller legalisering.
Kan jeg få apostille på en digital attest?
Nei. Statsforvalteren gir ikke apostille på e-post eller skannede dokumenter. Du må ha originalen på papir.
Kilder
- Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: Apostille (kontrollert 14.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om notarius publicus § 13 (kontrollert 14.10.2026)
- Norges domstoler: Notarialbekreftelse (kontrollert 14.10.2026)
- Norges domstoler: Rettsgebyr og kostnader (kontrollert 14.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om gebyr ved Norges utenriksstasjoner, vedlegget (kontrollert 14.10.2026)
- Norges ambassade i Frankrike: Legalisering (kontrollert 14.10.2026)
- Skatteetaten: Vigselsattest (kontrollert 14.10.2026)
- Brønnøysundregistrene: Våre produkter (kontrollert 13.10.2026)


