Politiets gebyrer: pass, våpen, bevillinger og hittegods
Politiet tar gebyr for pass og ID-kort, våpensøknader og godkjenning av vaktselskaper. En første søknad om våpen koster 1 495 kroner i 2026, et pass 840 kroner. Politiattest, hittegods og brukthandelbevilling har ingen gebyrsats i politiets regelverk.
Innhold i artikkelen
De fleste møter politiets gebyrer i to sammenhenger: når de søker pass eller ID-kort, og når de søker om å eie et skytevåpen. Et ordinært pass koster 840 kroner fra 16 år i 2026, et nødpass 1 320 kroner. Søknad om løyve til første skytevåpen, det som i dagligtale heter våpenkort, koster 1 495 kroner. Har du våpenløyve fra før, koster neste søknad 745 kroner. Satsene står i forskrifter og gjelder fra 1. januar 2026. Bøter er ikke gebyrer, og de er derfor ikke med her. Det samme gjelder namsfogden, som også hører til politiet, men har egne gebyrer etter rettsgebyrloven.
Oversikt: hva politiet tar betalt for i 2026
| Tjeneste | Gebyr 2026 | Hjemmel |
|---|---|---|
| Pass, fra 16 år | 840 kr | Pass- og ID-kortforskriften § 7-1 |
| Pass, under 16 år | 510 kr | § 7-1 |
| Nødpass | 1 320 kr | § 7-1 |
| Nasjonalt ID-kort, fra 10 år | 840 kr | § 7-2 |
| Første skytevåpen (ingen våpenløyve fra før) | 1 495 kr | Våpenforskrifta § 12-2 nr. 1 |
| Skytevåpen når du har løyve fra før | 745 kr | § 12-2 nr. 2 |
| Skytevåpen uten behovsprøving | 374 kr | § 12-2 nr. 3 |
| Våpendeler, også store magasiner | 374 kr | § 12-2 nr. 5 |
| Låne skytevåpen | 248 kr | § 12-2 nr. 6 |
| Europeisk våpenpass, søknad eller forlengelse | 375 kr | § 12-2 nr. 17 |
| Godkjenning som våpensamler | 3 913 kr | § 12-2 nr. 7 |
| Ettergodkjenning av deaktivert skytevåpen | 1 000 kr | § 12-2 nr. 10 |
| Vaktselskap, hovedsøknad (1–30 ansatte) | 4 220 kr | Politiets gebyrsatser for vaktvirksomhet |
| Feilalarm meldt av vaktforetak | 16 325 kr | Politiets gebyrsatser for vaktvirksomhet |
| Politiattest | Politiet oppgir ikke noe gebyr | – |
| Melde pass tapt, levere hittegods | 0 kr | – |
Pass og ID-kort
Gebyret betaler du når du møter på pass- og ID-kontoret, med kort, kontanter eller Google Pay eller Apple Pay, men ikke Vipps eller faktura. Barn under 16 betaler 510 kroner for pass. Søker du pass og ID-kort samtidig, får du 20 prosent rabatt per dokument, og en voksen betaler da 1 340 kroner for begge. Ved en norsk ambassade er satsene høyere, 1 290 kroner for voksenpass og 1 690 kroner for nødpass. Hele oversikten står i artikkelen om passgebyret i 2026, og hva du gjør når passet er borte, i artikkelen om nødpass og tapt pass.
Våpen: gebyret avhenger av hvem du er
Våpenlova § 37 gir politiet adgang til å kreve gebyr «ved søknad om løyve eller godkjenningar» for å dekke utgiftene til våpenforvaltningen. Satsene står i våpenforskrifta § 12-2, som sist fikk nye beløp fra 1. januar 2026. For en privatperson er den aller første søknaden den dyreste.
| Søknad fra privatperson | Gebyr 2026 |
|---|---|
| Løyve til skytevåpen, første gang | 1 495 kr |
| Løyve til skytevåpen, har løyve fra før | 745 kr |
| Løyve til skytevåpen som ikke krever behovsprøving | 374 kr |
| Løyve til våpen etter forskriften § 3-6 | 248 kr |
| Løyve til våpendeler, også våpenmagasin med stor patronkapasitet | 374 kr |
| Løyve til å låne skytevåpen | 248 kr |
| Europeisk våpenpass, søknad eller forlengelse | 375 kr |
| Ikke-ervervsmessig innførsel eller utførsel | 269 kr |
| Midlertidig innførsel | 575 kr |
| Godkjenning som våpensamler | 3 913 kr |
Tenk deg en nyutdannet jeger som søker om sin første rifle i 2026. Hun betaler 1 495 kroner. Når hun et år senere søker om en hagle, koster det 745 kroner, fordi hun nå har våpenløyve. Til sammen 2 240 kroner i gebyr for to våpen.
Når slipper du gebyret?
Våpenforskrifta § 12-3 lister opp tilfellene der det ikke kreves gebyr. Det viktigste for vanlige folk er nummer 1: det koster ingenting å søke når du får våpenet ved arv, gave eller salg mellom familiemedlemmer i rett opp- eller nedstigende linje, altså mellom foreldre, barn og besteforeldre. Søsken og fettere er ikke med. Andre fritak gjelder enkelt- eller dobbeltløpede haglevåpen som eieren skaffet seg før 1. oktober 1990, gjeninnførsel etter reparasjon og forlengelse av løyve til ikke-ervervsmessig inn- eller utførsel.
Politiet skriver også at det er gebyrfritt å få innført våpen i et europeisk våpenpass du allerede har, og at omregistrering av et deaktivert våpen ved eierskifte er gebyrfritt. Selve godkjenningen av et deaktivert våpen koster 1 000 kroner. Mer om søknaden og hva det koster å ha våpen over tid, står i artikkelen om våpenkort og søknadsgebyr.
Gebyr betales per søknad
Gebyret knytter seg til søknaden, ikke til om du får ja. Forskriften har ingen regel om tilbakebetaling ved avslag. Sjekk derfor kravene til behov og vandel før du søker, særlig ved første våpen, der gebyret er høyest.
Vaktselskaper: de høyeste gebyrene
Foretak som driver vakttjenester, trenger tillatelse fra politiet etter vaktvirksomhetsloven, og loven § 19 åpner for gebyr «ved etablering, drift og kontroll». Her er beløpene langt høyere enn for privatpersoner, og de skalerer med størrelsen på selskapet. Politiet oppgir disse satsene for 2026:
| Gebyr | 1–30 ansatte | 31–200 ansatte | Over 200 ansatte |
|---|---|---|---|
| Hovedsøknad om tillatelse | 4 220 kr | 5 065 kr | 6 750 kr |
| Årlig dokument- og vandelskontroll | 4 220 kr | 12 660 kr | 25 320 kr |
| Besøkskontroll, egenvakthold | 19 100 kr | 28 650 kr | 38 200 kr |
| Besøkskontroll, ervervsmessig vaktvirksomhet | 26 740 kr | 36 290 kr | 45 840 kr |
I tillegg kommer 1 690 kroner for hvert ekstra politidistrikt søknaden gjelder, 3 400 kroner for en endringsbehandling, 1 550 kroner for godkjenning av vekteropplæring og 845 kroner i purregebyr når politiet må etterspørre manglende dokumentasjon. Det mest overraskende beløpet er gebyret for feilalarm meldt av et vaktforetak: 16 325 kroner per alarm.
Et lite vaktselskap med virksomhet i ett distrikt betaler altså 4 220 kroner for søknaden og 4 220 kroner i årlig kontroll. Det året politiet gjennomfører besøkskontroll, kommer 26 740 kroner i tillegg, til sammen 35 180 kroner det året.
Bevilling for brukthandel
Handler du med brukte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunst, samleobjekter og antikviteter, eller brukte motorvogner og tilhengere, trenger du bevilling fra politiet. Verken politiets side om brukthandel, brukthandellova eller brukthandelforskrifta har noen gebyrsats for søknaden. Politiet oppgir altså ikke noe gebyr. Søknaden krever likevel politiattest og andre vedlegg, og det tar tid. Andre gebyrer for næringsdrivende, som registrering i Enhetsregisteret, står i oversikten over gebyrene i Brønnøysundregistrene.
Hittegods: ikke gebyr, men finnerlønn
Politiet tar ikke gebyr for å ta imot eller levere ut hittegods. Det som kan koste noe, er finnerlønnen. Etter hittegodslova § 9 kan finneren kreve «ei høveleg finnarløn» og dekning av egne kostnader før eieren får tingen tilbake. Blir dere ikke enige, eller har politiet tatt vare på tingen, er det politiet som fastsetter beløpet. Loven gir en rettesnor:
«Finnarløn bør vanleg ikkje setjast til meir enn 20 prosent og ikkje over kr. 15 når verdet på godset er kr. 100 eller mindre, 15 prosent, men ikkje over kr. 50 på større verde til det kjem opp i kr. 500 og ikkje meir enn 10 prosent når verdet er over kr. 500.»
| Verdi på tingen | Veiledende tak | Eksempel |
|---|---|---|
| 100 kr eller mindre | 20 %, maks 15 kr | Ting verdt 80 kr: inntil 15 kr |
| Over 100 kr til 500 kr | 15 %, maks 50 kr | Ting verdt 400 kr: inntil 50 kr |
| Over 500 kr | 10 % | Mobil verdt 3 000 kr: inntil 300 kr |
Kronebeløpene i paragrafen er ikke justert for prisstigning, men de står fortsatt i loven. Ting som blir funnet hos et kollektivselskap, eller i kirke, skole, hotell, butikk, kontor og lignende steder (lovens § 3), skal leveres til personalet der, og da kan det ikke kreves finnerlønn. Henter ingen tingen innen tre måneder, skal den selges gjennom namsmyndighetene. Finneren får da en tredjedel av salgssummen etter kostnader, og resten går til statskassen (§ 7). Politiet arrangerer også egne auksjoner for hittegods og sykler.
Politiattest
Politiet oppgir ikke noe gebyr for politiattest, verken for privatpersoner eller foretak. Kostnadene ligger rundt søknaden: tiden det tar, og eventuell oversettelse eller legalisering når attesten skal brukes i utlandet. Apostille hos Statsforvalteren er gratis. Det står mer om dette på søsternettstedet vårt om politiattest, i artikkelen Hva koster en politiattest? Andre attester og hva de koster, er samlet i oversikten over attester og utskrifter fra det offentlige.
Arrangementer og andre tillatelser
Skal du arrangere noe som krever tillatelse fra politiet, oppgir politiets side for arrangementer ikke noe gebyr for selve søknaden. Arrangøren må likevel selv avklare med Tono om musikken utløser vederlag, og legge ved dokumentasjon på det. Det er en kostnad til Tono, ikke til politiet.
Utlendingssaker og namsfogden
Politiet tar imot søknader om oppholdstillatelse og fornyelse, men gebyrene der er fastsatt i utlendingsforskriften og samlet i oversikten over UDI-gebyrene. Namsfogden, tidligere namsmannen, hører organisatorisk til politiet, men beregner gebyrer som multipler av rettsgebyret, for eksempel for utlegg og tvangssalg. De står i oversikten over gebyrene hos namsfogden.
Vanlige spørsmål
Hva koster våpenkort i 2026?
Første søknad om løyve til skytevåpen koster 1 495 kroner. Har du våpenløyve fra før, koster en ny søknad 745 kroner.
Er det gratis å arve våpen?
Søknaden er gebyrfri når du arver, får eller kjøper våpenet fra foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn (våpenforskrifta § 12-3 nr. 1). Du må fortsatt søke og få løyve.
Koster politiattest noe?
Politiet oppgir ikke noe gebyr for politiattest.
Hvor mye finnerlønn kan jeg kreve?
Hittegodslova § 9 sier at finnerlønnen vanligvis ikke bør være mer enn 10 prosent når tingen er verdt mer enn 500 kroner, med lavere tak for billigere ting. Er dere uenige, fastsetter politiet beløpet.
Hva koster det å søke tillatelse til vaktselskap?
Fra 4 220 kroner for et selskap med inntil 30 ansatte til 6 750 kroner for over 200 ansatte i 2026. Årlig kontroll og besøkskontroller kommer i tillegg.
Kilder
- Lovdata: Våpenforskrifta §§ 12-2 og 12-3 (kontrollert 14.10.2026)
- Lovdata: Våpenlova § 37 (kontrollert 14.10.2026)
- Politiet: Gebyrsatser for godkjennelse og kontroll av vaktselskaper (kontrollert 14.10.2026)
- Lovdata: Hittegodslova §§ 3, 7 og 9 (kontrollert 14.10.2026)
- Lovdata: Pass- og ID-kortforskriften kapittel 7 (kontrollert 14.10.2026)
- Politiet: Brukthandel (kontrollert 14.10.2026)
- Politiet: Europeisk våpenpass (kontrollert 14.10.2026)
- Lovdata: Vaktvirksomhetsloven § 19 (kontrollert 14.10.2026)
