Fritak for rettsgebyr: hvem slipper å betale?

Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, og de fleste gebyrene ved domstolene er et multiplum av det. Du slipper å betale på tre måter: Saken kan være gebyrfri etter loven (rettsgebyrloven § 10), du kan få fritak for rettsgebyr etter rettshjelpsloven fordi økonomien din er svak, eller det kan finnes en særregel for nettopp det skrittet du tar – for eksempel at en forliksklage trekkes før motparten er varslet. Det finnes derimot ingen generell regel om at offentlige parter slipper gebyr.

Er du usikker, kan du søke om fritak samtidig som du sender inn saken. Da bør retten gi deg utsettelse med betalingen til søknaden er avgjort (rettsgebyrloven § 5).

Saker som er gebyrfrie for alle

Rettsgebyrloven § 10 lister saker der det verken betales gebyr eller for meddommere. Fritaket gjelder uansett inntekt og formue, og du trenger ikke søke:

Legg merke til to begrensninger. Fritaket for arbeidssaker gjelder bare når det er arbeidstakeren som går til sak. Og husleiefritaket gjelder bolig, ikke næringslokaler. Hva familiesakene ellers koster, står i artikkelen om separasjon og skilsmisse, og husleiesaker begynner ofte i Husleietvistutvalget.

Fritak fordi økonomien er svak

Faller saken utenfor § 10, kan du søke fritak etter rettshjelpsloven. Fritaket omfatter behandlingsgebyrer og sideutgifter etter rettsgebyrloven, for eksempel utgifter til vitner og sakkyndige oppnevnt av retten (rettshjelpsloven § 24). Det kan komme på to måter:

• Som del av fri sakførsel. Får du fri sakførsel, dekker bevillingen også gebyr og sideutgifter (§ 22).
• Som selvstendig fritak. Har du ikke krav på fri sakførsel, kan du likevel få fritak for rettsgebyr hvis det økonomiske vilkåret er oppfylt (§ 25 annet ledd).

Det økonomiske vilkåret er at betalingsevnen din ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Betalingsevnen regnes ut fra bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet, med fradrag for barn du forsørger. Er du gift eller samboer med felles økonomi, regnes dere sammen. Regnestykket og tallene står i artikkelen om grensene for fri rettshjelp i 2026.

Ifølge rundskrivet fra Statens sivilrettsforvaltning vurderes en søknad om fritak først etter reglene for fri sakførsel. Fyller du ikke de vilkårene, vurderes den på nytt etter § 25 annet ledd, der terskelen «i prinsippet er noe lavere». Det legges særlig vekt på hva slags sak det er og hva du risikerer å tape. Rundskrivet sier også at fritaket har størst praktisk betydning når du ikke trenger advokat – altså når du fører saken selv.

Hvor søker du?

I saker som loven prioriterer – blant annet familiesaker, personskade, oppsigelse fra jobben og utkastelse fra egen bolig – avgjøres søknaden av domstolen som har saken. I andre saker er det statsforvalteren som avgjør (rettshjelpsforskriften § 17). Bruker du advokat, sender advokaten søknaden gjennom søknadsportalen for rettshjelp. Får du avslag på fri sakførsel fra domstolen, kan du anke innen én måned, og den anken koster ikke gebyr (rettshjelpsloven § 27 og rettsgebyrloven § 8 syvende ledd).

Særregler: når et bestemt skritt er gratis

Ved siden av de gebyrfrie sakstypene har rettsgebyrloven flere enkeltregler som gjør at du slipper å betale:

• Forliksklage trukket tidlig: Trekker du klagen før forliksrådet har sendt motparten pålegg om tilsvar eller innkalling, påløper det ikke gebyr, og det du har betalt, skal betales tilbake (§ 7).
• Avvist fordi du ikke betalte: Blir en forliksklage, et søksmål eller en anke avvist fordi gebyret ikke er betalt, påløper det ikke gebyr (§§ 7 og 8). Men saken er da avvist.
• Utlegg for barnebidrag: Det betales ikke gebyr for å begjære utlegg for underholdsbidrag (§ 14).
• Ny utleggsbegjæring etter forliksrådet: Har du fått dom i forliksrådet etter en kombinert begjæring, er den første nye utleggsbegjæringen gebyrfri (§ 14 første ledd tredje punktum).
• Klage på selve gebyret: Anke eller klage over en gebyravgjørelse etter § 5 a koster ikke noe (§ 5 b).

Andre skritt koster fortsatt. En utleggsbegjæring koster 0,69 R (928 kroner) og må betales selv om begjæringen senere trekkes – se namsfogdens gebyrer.

Gjelder fritaket for staten og kommunen?

Nei, ikke som en generell regel. Rettsgebyrloven § 1 sier at gebyret tilfaller staten, og § 10 lister sakstyper – ikke parter. Det offentlige får likevel en lettelse i betalingsmåten: når en sak fremmes av et offentlig organ eller en praktiserende advokat, kan gebyret betales etterskuddsvis når saken avsluttes (rettsgebyrforskriften § 3-1). Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan den kreve refusjon av den det gjelder (§ 2).

Betalingsfrist: dette skjer hvis du ikke betaler

Hovedregelen er at gebyret betales på forskudd (rettsgebyrloven § 3). En part uten advokat må derfor betale før retten behandler saken. Gebyrplikten oppstår når saken er ført inn i rettens saksliste (§ 4).

1. Retten setter en kort frist. Er ikke gebyret betalt når du sender stevning eller anke, skal retten gi deg en kort frist.
2. Ikke betalt innen fristen: Stevningen eller anken avvises. Da påløper det ikke gebyr, men saken din er også borte.
3. Har du fått utsettelse fordi du har søkt fri rettshjelp eller ikke kan betale straks, kan retten la saken gå videre. Betaler du ikke innen den nye fristen, kan det avsies fraværsavgjørelse mot deg (§ 5 tredje ledd).

Bruker du advokat, kan gebyret betales etterskuddsvis, og advokaten står ansvarlig for at det blir betalt. Gebyrkrav fra andre enn stat, fylkeskommune og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg, og de kreves inn av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (§ 3).

Regneeksempel: hva fritaket kan spare deg for

Tenk deg en tvist om et pengekrav over 250 000 kroner, som går i tingretten med to dagers hovedforhandling etter at saken først har vært i forliksrådet. Inngangsgebyret er 5 R, men reduseres med ett R fordi saken har vært i forliksrådet: 4 R, eller 5 380 kroner. Dag to koster 3 R, altså 4 035 kroner. Til sammen 9 415 kroner – i tillegg til 2 071 kroner i forliksrådet. Anker du til lagmannsretten, kommer 24 R (32 280 kroner) og dagtillegg i tillegg, se ankegebyrene. Med fritak slipper du gebyrene. Du kan regne på din egen sak i rettsgebyr-kalkulatoren.

Husk at fritaket gjelder ditt gebyr. Taper du saken, kan du likevel bli dømt til å dekke motpartens sakskostnader, og motparten kan ha betalt rettsgebyr som inngår i dem. Alle satsene står i tabellen over rettsgebyrene i 2026.

Vanlige spørsmål

Må jeg betale rettsgebyr i en skilsmissesak?

Nei. Sak om separasjon eller skilsmisse er gebyrfri etter rettsgebyrloven § 10 nr. 3. Det samme gjelder barnefordeling, bidrag og økonomisk oppgjør mellom ektefeller og samboere.

Hvem kan få fritak for rettsgebyr?

Den som har betalingsevne under fem ganger grunnbeløpet i folketrygden, kan få fritak etter rettshjelpsloven § 25, enten som del av fri sakførsel eller alene. Søknaden avgjøres av domstolen i prioriterte saker og av statsforvalteren i andre saker.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler rettsgebyret?

Retten setter en kort frist. Betaler du ikke, blir stevningen eller anken avvist. Har du fått utsettelse og fortsatt ikke betaler, kan det avsies fraværsavgjørelse.

Er en husleiesak gratis i tingretten?

Ja, når saken gjelder leie av bolig etter husleieloven eller rettigheter til andel i borettslag (§ 10 nr. 14). Leie av næringslokaler er ikke omfattet.

Kan jeg få fritak for gebyret i forliksrådet?

Nei, rettshjelpslovens regler om fritak for rettsgebyr gjelder ikke forliksrådet. Trekker du klagen før motparten er varslet, slipper du likevel gebyret.

Kilder

• Lovdata: Rettsgebyrloven §§ 1–10 og 14 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Rettsgebyrforskriften §§ 2-1 og 3-1 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Rettshjelpsloven §§ 15, 22, 24 og 25 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Rettshjelpsforskriften § 17 (kontrollert 13.10.2026)
• Statens sivilrettsforvaltning: Rundskriv SRF 1/2025 om fri rettshjelp, punkt 5.1 og 7.2.9 (lest 13.10.2026)
• Domstol.no: Rettsgebyr og kostnader (kontrollert 13.10.2026)