Betaling for sykehjem og hjemmetjenester: slik regnes vederlaget

Hva du betaler for sykehjem, avhenger av om oppholdet er kort eller langt. Reglene står i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, som ble endret sist med virkning fra 1. januar 2026:

• Korttidsopphold: inntil 205 kroner per døgn, og inntil 115 kroner for et dag- eller nattopphold.
• Langtidsopphold: en andel av inntekten etter skatt – 75 prosent av inntekten opp til folketrygdens grunnbeløp (G), etter et fribeløp på 10 950 kroner i året, og inntil 85 prosent av inntekten over G.
• Hjemmehjelp og praktisk bistand: kommunen setter prisen selv, men husstander med inntekt under 2 G betaler maks 245 kroner i måneden.
• Hjemmesykepleie og personlig stell: kommunen kan ikke ta betalt.

Mange kaller betalingen «vederlag». Den gamle forskriften om vederlag for opphold i institusjon fra 1995 ble opphevet da dagens egenandelsforskrift trådte i kraft 1. januar 2012, men ordet lever videre.

Korttid eller langtid – det avgjør regningen

Forskriften § 1 definerer et korttidsopphold som et tidsavgrenset opphold i institusjon, enten som døgn-, dag- eller nattopphold. Et langtidsopphold er opphold på ubestemt tid – eller et tidsavgrenset opphold når du har vært på institusjon i minst 60 døgn i løpet av kalenderåret.

Det siste er viktig. Har du hatt flere korttidsopphold som til sammen passerer 60 døgn i ett kalenderår, kan kommunen gå over til å beregne betalingen som for langtidsopphold (§ 6).

Kommunen kan ikke kreve egenandel i det hele tatt for korttidsopphold som først og fremst skal avlaste pårørende, eller for døgnplasser for øyeblikkelig hjelp.

Korttidsopphold: regn det ut selv

Kommunen kan ta betaling fra første dag. Tre uker på korttidsavdeling etter et sykehusopphold koster dermed inntil 21 × 205 = 4 305 kroner. To uker koster inntil 2 870 kroner. Er du på dagopphold åtte ganger i en måned, blir det inntil 8 × 115 = 920 kroner.

Beløpene er makssatser – «inntil» – så kommunen kan ta mindre.

Langtidsopphold: slik regnes egenandelen

For langtidsopphold kan kommunen tidligst kreve egenandel etter beregningen i § 3 én måned etter innflyttingsdatoen. Kom du rett fra en annen institusjon, regnes tiden der med. Regnestykket har fire trinn:

1. Finn inntekten etter skatt. Med inntekt menes pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue – etter fradrag av skatt og gjeldsrenter.
2. Trekk fra eventuelle fradrag. Har du ektefelle eller mindreårige barn hjemme, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget (§ 5).
3. 75 prosent av inntekten opp til G, etter at fribeløpet på 10 950 kroner er trukket fra.
4. Inntil 85 prosent av inntekten over G.

Egenandelen kan aldri bli høyere enn de reelle oppholdsutgiftene på institusjonen, og kapitalutgifter som bygningskostnader skal ikke regnes med. Du skal alltid ha igjen minst 25 prosent av G i tillegg til fribeløpet – i 2026 er det 34 137 + 10 950 = 45 087 kroner i året.

Regneeksempel

Tenk deg en enslig pensjonist med 250 000 kroner i årsinntekt etter skatt, og at grunnbeløpet er 136 549 kroner:

Tallene er forenklet: de forutsetter ingen ektefelle hjemme, ingen gjeldsrenter og at egenandelen er lavere enn institusjonens faktiske utgifter. Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år, og kommunen regner med det som gjelder i perioden.

Egenandelen dekker kost, losji, medisiner og helse- og omsorgstjenestene kommunen gir på institusjonen (§ 7). Tannbehandling er derimot gratis i den offentlige tannhelsetjenesten etter tre måneder i institusjon – se hvem som får støtte til tannlege.

Ektefelle hjemme og dobbeltrom

Bor ektefellen fortsatt hjemme, er det lett å bli bekymret for at hun eller han ikke skal ha nok å leve av. Forskriften § 5 sier at det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget som minst tilsvarer den pensjonen ektefellen eller barna ville fått fra folketrygden hvis beboeren var død. Har ektefellen egen arbeidsinntekt eller pensjon, reduseres fradraget krone for krone. I tillegg skal det trekkes fra 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner og 50 prosent av beboerens brutto private pensjoner. Kommunen kan også sette fradraget ut fra hva som er rimelig.

Blir beboeren lagt på dobbeltrom uten å ønske det, øker fribeløpet fra 10 950 til 52 950 kroner i året. Med 250 000 kroner i inntekt betyr det 31 500 kroner mindre i egenandel i året (42 000 × 75 %).

Hjemmetjenester: hva kan kommunen ta betalt for?

Her skiller forskriften skarpt mellom to typer hjelp:

For praktisk bistand kan egenandelen ikke overstige kommunens selvkost (§ 9). Er husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag under 2 G, er taket 245 kroner per måned (§ 10). Her brukes G per 1. januar i året: 130 160 kroner, slik at grensen i 2026 er 260 320 kroner. Husstand betyr ektefeller eller samboere, og barn under 18 hvis hjelpen gis på grunn av barnets behov. Det kan ikke kreves dekning i formuen din.

Over 2 G bestemmer kommunen selv trappen. Satsene står i kommunens betalingsregulativ, og de varierer mye. Andre kommunale gebyrer kan du sammenligne i verktøyet for kommunale gebyrer og i oversikten over kommunale gebyrer fra A til Å.

Vedtak, klage og hva du bør sjekke

Kommunen skal gi skriftlig beskjed om at det kan bli fattet vedtak om betaling – senest samtidig med at avtalen om flytting til institusjonen inngås. Når vedtaket er fattet, skal du få det straks, med opplysning om klagemuligheten. Klage på egenandelen behandles etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.

Sjekk dette i vedtaket:

• Er inntekten riktig, og er skatt og gjeldsrenter trukket fra?
• Er det gjort fradrag for ektefelle eller barn hjemme?
• Er betalingen for langtidsopphold startet tidligst en måned etter innflytting?
• Er korttidsopphold som var avlastning for pårørende, holdt utenfor?
• Har du fått ufrivillig dobbeltrom uten det høyere fribeløpet?

Nav kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser til betaling av egenandelen, etter folketrygdloven § 22-7. Flere satser for pensjonister og andre finner du i Navs satser for 2026, og andre egenandeler i oversikten over egenandeler i helsevesenet. Se også siden om helse, familie og velferd.

Vanlige spørsmål

Hvor mye koster en sykehjemsplass per måned?

For langtidsplass avhenger det av inntekten din. Med 250 000 kroner i inntekt etter skatt blir egenandelen rundt 15 900 kroner i måneden. Den kan aldri bli høyere enn institusjonens reelle oppholdsutgifter.

Hva koster korttidsopphold på sykehjem i 2026?

Inntil 205 kroner per døgn, og inntil 115 kroner for et dag- eller nattopphold.

Må man selge huset for å betale sykehjem?

Egenandelen regnes ut fra inntekt, ikke formue. Renter og leieinntekter regnes likevel med i inntekten.

Koster hjemmesykepleie noe?

Nei. Kommunen kan bare ta betalt for praktisk bistand og opplæring, ikke for helsehjelp og personlig stell.

Hva er fribeløpet på sykehjem i 2026?

10 950 kroner i året, og 52 950 kroner hvis beboeren mot sin vilje er lagt på dobbeltrom.

Kilder

• Lovdata: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 1–10, 13 (versjon i kraft 1.1.2026, kontrollert 14.10.2026)
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden (kontrollert 14.10.2026)
• Helsenorge: Tannhjelp på institusjon eller ved hjemmesykepleie (kontrollert 14.10.2026)