Hopp til innholdet

Digital hverdag og kommende endringer

Mot 2027: datoene som former hvordan vi stoler på det vi ser og hører

Fra nå og ut 2027 er kalenderen full av frister som handler om bilder, skjermer og telefonsamtaler. Noen er juridiske, andre rent tekniske. Sammen sier de mye om hvor tilliten til det digitale er på vei – og hva du kan gjøre allerede nå.

Seks milepæler å skrive inn i kalenderen

Fremtiden kommer sjelden med ett stort smell. Oftere sniker den seg inn gjennom frister, lovforslag og nettoppgraderinger som få legger merke til før de er passert. Disse datoene er verdt å kjenne:

  • 2. desember 2026 – fristen for maskinlesbar merking løper ut for generative KI-tjenester som kom på markedet i EU før 2. august 2026, ifølge Nkom.
  • 1. januar 2027 – måldato for det danske lovforslaget L 49 om digitale etterligninger. Forslaget er ikke vedtatt.
  • Våren 2027 – regjeringen tar sikte på å legge frem forslaget til KI-lov for Stortinget.
  • Høsten 2027 – kommune- og fylkestingsvalg i Norge.
  • 12. oktober 2027 – den forlengede ordningen med sikkerhetsoppdateringer for Windows 10 går ut for privatbrukere.
  • 31. desember 2027 – Telenor slår av 2G-nettet.

På overflaten handler listen om vidt forskjellige ting. Under ligger det samme spørsmålet: Hvordan vet vi at det vi ser og hører, er det det gir seg ut for å være?

Bildene: merking på vei, men ingen fasit

Siden 2. august 2026 har artikkel 50, KI-forordningens bestemmelse om åpenhet, gjeldt i EU. Ifølge Nkom innebærer de to slags merking. Leverandørene av generativ KI må legge inn en maskinlesbar markering i det systemene lager. For virksomheter som tar systemene i bruk, gjelder et synlig krav: Enkelte deepfakes, og tekst skrevet av KI om temaer som angår offentligheten, skal ha en merking folk kan se. Deepfakes som ble laget før 2. august, slipper å merkes i etterkant, og en frivillig EU-kodeks for merking skal hjelpe aktørene på veien.

Norge står foreløpig utenfor, fordi forordningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Etter at EU justerte regelverket gjennom den såkalte Digital Omnibus on AI, har regjeringen kunngjort at KI-loven skal ut på en ny høring. En norsk bedrift kan likevel havne innenfor reglene allerede nå, for eksempel hvis den selger KI-systemer til kunder i EU, eller hvis det systemet lager, tas i bruk der. Danmark går lenger på ett punkt. Lovforslaget L 49, som kulturminister Zenia Stampe la frem 8. oktober 2026, skal gjøre det forbudt å legge ut en realistisk digital imitasjon av en annen persons ansikt, stemme eller bevegelser uten vedkommendes samtykke. Satire og parodi er unntatt. Det er den som publiserer, som må kunne dokumentere samtykket, og beskyttelsen gjelder i 50 år etter dødsfallet. Dette er andre forsøk – det første falt bort da danskene gikk til valg.

Merking hjelper bare når den finnes og overlever. Mange bilder vil fortsatt komme uten merking, og metadata forsvinner ofte når bilder deles. Da trengs en AI-bildedetektor som ser på selve bildet. Sightova vurderer pikslene og forteller hvor stor sjanse det er for at bildet kommer fra en generator, og peker ut den mest trolige kilden – enten det er Flux, Ideogram, Googles Gemini, Midjourney eller GAN-modeller. Ligger det EXIF-data eller C2PA-merking i filen, leses også det.

Skjermbilde av sightova.com/synthid-decoder: Sightovas gratis SynthID-sjekk ser etter de usynlige vannmerkene fra OpenAI og Google – uten at du trenger konto.
Sightovas gratis SynthID-sjekk ser etter de usynlige vannmerkene fra OpenAI og Google – uten at du trenger konto. (Skjermbilde: sightova.com/synthid-decoder)

For bilder fra Google og OpenAI finnes en ekstra kontroll. Sightovas gratis SynthID-sjekk leter etter det usynlige vannmerket de to selskapene legger inn. Slår den ut, er det et hint om at bildet stammer fra en av dem. Slår den ikke ut, er bildet fortsatt ikke bevist ekte – Stable Diffusion, Midjourney og Flux merker nemlig ikke bildene sine på den måten. Med valg i Norge høsten 2027 er dette et godt tidspunkt å øve inn vanen: score først, kildesjekk etterpå, og aldri det ene uten det andre.

Windows 10 fikk et ekstra år

Microsoft avsluttet den ordinære støtten for Windows 10 14. oktober 2025. Ifølge Help Net Security forlenget selskapet i all stillhet 25. juni 2026 tilbudet om utvidede sikkerhetsoppdateringer (ESU) for privatbrukere med ett år – fra 13. oktober 2026 til 12. oktober 2027. Er du allerede med i ordningen, skjer forlengelsen uten at du løfter en finger, men maskinen må kjøre Windows 10 22H2. Privatpersoner i EØS som bruker Microsoft-konto, betaler ingenting. Du får bare sikkerhetsrettinger, ikke nye funksjoner.

Det ekstra året er en frist, ikke en hvilepute. Skal du bytte maskin, er det lurt å dokumentere hvordan ting er satt opp i dag. Utklippsverktøyet i Windows 10 mangler videofunksjon, men ScreenRecordWindows.com dekker begge generasjoner: Windows 10 fra og med versjon 2004 og Windows 11. Du betaler ikke, oppretter ingen konto og filmer så lenge du vil. Etter et trykk på Alt + R kan du klikke deg gjennom innstillinger og programmer og fortelle hva du gjør, mens den automatiske zoomen viser hvilke knapper og felt du brukte.

Skjermbilde av screenrecordwindows.com: Gratisversjonen har ingen tidsbegrensning. Pro, som kommer snart, fjerner vannmerket og gir eksport i 1440p og 4K.
Gratisversjonen har ingen tidsbegrensning. Pro, som kommer snart, fjerner vannmerket og gir eksport i 1440p og 4K. (Skjermbilde: screenrecordwindows.com)

Hele prosessen, fra opptak til ferdig fil, klarer seg uten internett, og videoene blir i brukermappen din. Skulle en API-nøkkel, en e-postadresse eller et kortnummer bli synlig, oppdager programmet det med tekstgjenkjenning som kjører lokalt, og gjør teksten uleselig fra første til siste bilde. Gratis eksport skjer i opptil 1080p med et lite vannmerke. Pro-versjonen, til 69 dollar årlig, er foreløpig bare varslet («coming soon»).

Telefonnettet skifter generasjon

Mellom august og desember 2025 skrudde Telia av 2G bit for bit, og Telenor har utsatt sin nedstengning til nyttårsaften 2027. Når de gamle nettene er borte, bæres samtalene av VoLTE over 4G og 5G, eller av wifi-samtaler. Samtidig peker det danske lovforslaget på et annet tillitsproblem: Også stemmen din kan etterlignes. Uansett hva lovgiverne gjør, er det beste praktiske forsvaret fortsatt å legge på og ringe opp igjen på et nummer du selv har slått opp.

Med ComputerCaller kan du gjøre det fra datamaskinen. Du ringer og tar imot samtaler i nettleseren med ditt eget mobilnummer, og anropet går gjennom Android-mobilen og operatøren du allerede har. En PC-samtale er med andre ord fortsatt en helt vanlig mobilsamtale – og det er telefonen som må takle de nye nettene når 2G forsvinner. Du når mobiler, fasttelefoner og utenlandske nummer, kan sende SMS og MMS og svare på innkommende RCS-meldinger.

Skjermbilde av computercaller.com: ComputerCaller lar deg ringe fra datamaskinen med ditt eget nummer, sende SMS og MMS og svare på varsler fra mobilen. Tjenesten er laget for Android-telefoner.
ComputerCaller lar deg ringe fra datamaskinen med ditt eget nummer, sende SMS og MMS og svare på varsler fra mobilen. Tjenesten er laget for Android-telefoner. (Skjermbilde: computercaller.com)

Oppsettet tar ifølge tjenesten under to minutter. Kravet er en Android-mobil som står påslått og har forbindelse hele tiden; iPhone-eiere må finne en annen vei. Ifølge ComputerCaller lagres verken samtalelyd eller meldinger på serveren.

Tillit som ikke venter på lovgiverne

Fristene på listen kan flytte seg. Lovforslag faller, oppdateringsordninger forlenges, og nett legges ned senere enn planlagt. Vanene kan du derimot innføre i dag: sjekke bildet før du deler det, vise med et opptak i stedet for å beskrive med ord, og ringe tilbake når en kjent stemme ber deg om noe uvanlig. Det er ikke lovgivning, men det er den delen av tilliten du selv rår over.