Falske bøter og inkassokrav på SMS og e-post: slik ser et ekte krav ut

Får du en SMS om en ubetalt bompassering, en fartsbot, et «tollgebyr» eller et inkassokrav med en lenke du skal trykke på, er det nesten alltid svindel. AutoPASS skriver at alle pengekrav med AutoPASS som avsender er svindel, og at selskapet ikke sender betalingskrav på SMS eller e-post. Posten sender aldri SMS eller e-post om at du må betale for å få en pakke. Politiet ber aldri om oppdatering av opplysninger via SMS og BankID. Svaret er å ikke trykke på lenken, men selv gå inn på nettsiden til den som angivelig krever deg, ved å skrive adressen i nettleseren. Finnes kravet, står det der. Har du allerede betalt, eller tastet inn kortnummer eller BankID, skal du ringe banken med en gang. Da kan pengene i noen tilfeller stanses.

Problemet vokser. Statens vegvesen registrerte 770 svindelsaker i etatens navn fra juni til september 2026, 48 prosent flere enn i samme periode året før. Saker på SMS økte fra 48 til 206. Falske meldinger om førerkort og AutoPASS var de vanligste.

Hvem sender egentlig bøter og gebyrer?

Svindlerne låner navnet til den etaten folk venter post fra. Det beste vernet er å vite hvem som faktisk sender hvilket krav, og hvordan det kommer. Tabellen viser det vi har kunnet kontrollere hos avsenderne selv.

Dette gir en enkel huskeregel. Et ekte krav handler om noe du har gjort, kjøpt eller kjørt, og det viser til noe konkret: et sted, en dato, et registreringsnummer, en faktura. Har du ikke kjørt gjennom en bom eller ventet en pakke, er det god grunn til å stoppe opp. Gjelder kravet bompenger eller fotoboks og du er usikker, sier sidene om bompenger uten brikke og bot fra fotoboks hvordan de ekte kravene ser ut.

Slik ser de falske meldingene ut

Statens vegvesen har samlet eksempler på falske meldinger i sitt navn. Blant dem er innkalling til kjøretøykontroll, kjøretøyforbud, «kjøretøyavgift», fartsbot og en e-post om at du må betale 280 kroner i gebyr fordi du ikke har «oppdatert førerkortet» innen 2026. Flere SMS-er kommer fra utenlandske numre som begynner på +63 eller +212. Lenken fører til en falsk AutoPASS-side der du blir bedt om registreringsnummeret, og så videre til en falsk BankID-innlogging. En variant om trafikkbot ber deg oppgi personnummer og kortinformasjon.

Nkom, som fører tilsyn med telenettet, beskriver det samme mønsteret: svindleren gir seg ut for å være en offentlig etat eller et parkeringsselskap og ber deg trykke på en lenke så raskt som mulig for å unngå gebyrer.

Typiske kjennetegn:

• Hastverk og trusler. «Betal innen 24 timer, ellers dobles beløpet» eller «saken sendes til namsfogden i dag». Ekte varsler etter inkassoloven gir deg minst 14 dager.
• En lenke til betaling eller innlogging. Lenken leder til en kopi av en kjent nettside som skal få tak i kortnummer, BankID eller passord.
• Små beløp. Et «gebyr» på 280 kroner, som i Vegvesenets eksempel, er lett å betale uten å tenke seg om. Det svindlerne er ute etter, er kortnummeret, personnummeret eller BankID-en du taster inn underveis.
• Dårlig eller uvanlig språk. Vegvesenet peker på dårlig språk og en truende tone, men pass på: ny teknologi gjør at språket stadig oftere er feilfritt.

Falske dokumenter og stemmer laget med KI

Før kunne du ofte avsløre svindel på skrivefeil og et pussig oppsett. Det holder ikke lenger. Nkom skriver at kunstig intelligens gjør svindelforsøk mer troverdige, og at svindlere bruker både sosial manipulering og KI for å virke seriøse. En PDF med riktig logo, saksnummer og pent oppsett, eller en vennlig, norsktalende person på telefonen, beviser derfor ingenting om at kravet er ekte.

Ringer noen og sier at de er fra politiet, banken eller et inkassobyrå, gir politiet et enkelt råd: Spør hva personen heter, legg på og ta selv kontakt med virksomheten gjennom de offisielle kanalene. Nkom anbefaler i tillegg å stille kontrollspørsmål når du er i tvil om hvem du snakker med. Du skal aldri gi fra deg BankID-koder eller passord, uansett hvem som spør.

Slik sjekker du et inkassokrav

Inkasso er det vanskeligste å vurdere. Ekte inkassovarsler kan nemlig komme på SMS. Finanstilsynet skriver at et inkassovarsel skal være skriftlig, og at det kan sendes «både per post, e-post og SMS eller via andre elektroniske kanaler». At et krav kommer på SMS, gjør det altså ikke falskt. Du må sjekke selve kravet.

1. Kjenner du igjen kreditoren? Et ekte inkassokrav gjelder et krav som allerede finnes, typisk en regning du har fått før. Har du aldri hatt noe med selskapet å gjøre, er det et varsko. Det kan være svindel eller ID-tyveri.
2. Sjekk at inkassoforetaket har bevilling. Etter inkassoloven § 4 kan inkassovirksomhet bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling. Finanstilsynets virksomhetsregister viser foretak med tillatelse, blant annet som fremmedinkassoforetak og oppkjøpsforetak. Finner du ikke foretaket der, bør du være skeptisk. Det finnes likevel unntak: advokater kan drive inkasso på advokatbevillingen, og banker og finansieringsforetak kan kjøpe opp og drive inn krav uten egen inkassobevilling. Skal en butikk eller et selskap kreve inn sitt eget krav, trenger den heller ikke bevilling.
3. Sjekk innholdet. Før kravet kan gå til forliksrådet eller namsfogden, skal du ha fått en betalingsoppfordring. Den skal etter inkassoloven § 10 oppgi hvem du skylder penger, hva kravet gjelder, hovedkravet og tilleggene hver for seg, rentesatsen og datoen renten løper fra, at du kan få mer kostnader og rettslig inndriving hvis du ikke betaler, og retten din til å kreve nemndsbehandling. Fristen skal være minst 14 dager. En SMS med «Du skylder 2 450 kr, betal her» oppfyller ikke dette.
4. Sjekk gebyrene mot satsene. Gebyrene ved purring og inkasso er regulert, så et urimelig høyt gebyr er et tegn på at noe er galt. Se tabellen under.
5. Kontakt kreditoren selv. Bruk kontaktinformasjonen fra en tidligere faktura eller fra nettsiden til selskapet, ikke nummeret i meldingen. Bruk heller ikke kontonummeret i meldingen før du har bekreftet kravet.

Tenk deg at du får en SMS om et «inkassokrav» på 600 kroner for en strømmetjeneste du aldri har hatt, med 950 kroner i «inkassogebyr» og frist i morgen. Tre ting er galt på en gang. Du kjenner ikke kreditoren. Gebyret er høyere enn det tunge salæret på 525 kroner for krav i denne størrelsen. Og fristen er kortere enn 14 dager. Er du uenig i et krav som kan være ekte, skal du protestere skriftlig og ta vare på en kopi. Finanstilsynet skriver at et krav du protesterer på med god grunn, ikke kan drives inn ved ordinær inkasso. Satsene står i purregebyr 2026 og inkassovarsel.

Har du betalt eller gitt fra deg kortet eller BankID?

1. Ring banken med en gang. Politiet skriver at du bør ringe banken umiddelbart og prøve å stanse overføringen hvis den nettopp har skjedd. Har du gitt fra deg kortnummeret, kan du også sperre kortet i nettbanken eller mobilbanken.
2. Si fra skriftlig at du ikke godkjente transaksjonene. Etter finansavtaleloven § 4-24 må du varsle banken «uten ugrunnet opphold». For å få rettet en betaling du ikke har godkjent, må du varsle senest 13 måneder etter at kontoen ble belastet.
3. Anmeld til politiet. Bedrageri kan anmeldes digitalt på politiet.no. Kontakt også forsikringsselskapet ditt.
4. Rapporter meldingen. Vegvesenet anbefaler å videresende svindel-SMS til 7726 (SPAM), så teleoperatøren kan stoppe avsenderen.

Hvem tar tapet: godkjent eller ikke godkjent betaling

Det avgjørende er om du har godkjent betalingen. Etter finansavtaleloven § 4-2 er en betaling bare godkjent hvis du har samtykket til at den gjennomføres.

• Svindleren brukte opplysningene dine. Har svindleren brukt kortnummeret eller BankID-en din til å trekke penger du ikke har godkjent, er utgangspunktet at banken svarer for tapet (§ 4-30 første ledd). Du kan måtte betale en egenandel på inntil 450 kroner. Har du vært grovt uaktsom, kan du måtte dekke hele tapet, men ved elektroniske betalingsmidler aldri mer enn 12 000 kroner. Bare hvis du har brutt pliktene dine med vilje, kan du bli ansvarlig for alt. Banken skal tilbakeføre beløpet senest innen utgangen av virkedagen etter at du har bestridt det (§ 4-32), med mindre den har rimelig grunn til å mistenke svik og tar saken videre innen fire uker.
• Du betalte selv fordi du trodde kravet var ekte. Har du selv betalt en falsk bot med kort eller nettbank, er det vanskeligere. Finansklagenemnda har skrevet at kunden selv må ta tapet når hun er lurt til å gjennomføre en betaling mot et løfte om gevinst, motytelse «eller hva det måtte være». Annerledes kan det være når du er lurt til å gjøre noe som, uten at du skjønner det, utløser en annen betaling enn den du trodde. I sak FinKN 2024-309 mente flertallet, under tvil og med tre mot to stemmer, at en kunde som var lurt til å flytte sparepengene til en «trygg konto», ikke hadde gitt gyldig samtykke. Da måtte banken dekke tapet. Saken viser at vurderingen er konkret. Det kan derfor lønne seg å klage selv om du trykket «godkjenn» selv.

Er du uenig med banken, kan du klage til Finansklagenemnda. Hva det koster, står i Finansklagenemnda: gebyr og grenser.

Når trekket kommer på mobilregningen

Noen svindelforsøk og abonnementsfeller belaster mobilnummeret ditt i stedet for kortet. Står det et ukjent beløp på mobilregningen, kan du finne avsenderen og få gratis sperre, se ukjente belastninger på mobilregningen. Får du beskjed om at mobilen, alarmen eller trygghetsalarmen må byttes fordi de gamle mobilnettene stenges, kan du sjekke det med mobilselskapet eller leverandøren selv før du betaler noe. Hva byttet faktisk koster, står i 2G slås av. Ekte krav på tollgebyr forklarer vi i fortollingsgebyr på pakker.

Vanlige spørsmål

Sender politiet bøter på SMS?

Etter fotoboks sender politiet varselbrev til bileieren og forelegg til føreren. Politiet skriver at det aldri ber om oppdatering av opplysninger via SMS og BankID. En SMS med betalingslenke for en bot bør du slette.

Er SMS fra AutoPASS om ubetalte bompenger ekte?

Nei. AutoPASS skriver at selskapet ikke sender betalingskrav på SMS eller e-post, og at alle pengekrav med AutoPASS som avsender er svindel. Ekte bompengekrav kommer fra bompengeselskapet eller brikkeutstederen.

Kan et ekte inkassovarsel komme på SMS?

Ja. Finanstilsynet skriver at inkassovarselet kan sendes på post, e-post, SMS eller andre elektroniske kanaler. Sjekk kreditoren, bevillingen i Finanstilsynets virksomhetsregister og at fristen er minst 14 dager før du betaler.

Får jeg pengene tilbake hvis jeg har betalt en falsk bot?

Ring banken med en gang. Har svindleren trukket penger du ikke godkjente, er hovedregelen at banken dekker tapet, men du kan måtte betale en egenandel. Betalte du selv, må du ofte bære tapet, men Finansklagenemnda vurderer hver sak konkret.

Hvor melder jeg fra om en falsk SMS?

Videresend SMS-en til 7726, slik Statens vegvesen anbefaler, og slett den. Har du tapt penger eller gitt fra deg opplysninger, anmelder du forholdet til politiet og kontakter banken.

Kilder

• Lovdata: Finansavtaleloven §§ 4-2, 4-24, 4-30 og 4-32 (kontrollert 24.10.2026)
• Lovdata: Inkassoloven §§ 4, 9 og 10 og inkassoforskriften §§ 1-2 og 2-1 til 2-3 (kontrollert 24.10.2026)
• Finanstilsynet: Inkassovirksomhet og virksomhetsregisteret (kontrollert 24.10.2026)
• Finansklagenemnda: Avgjørelse FinKN 2024-309 (kontrollert 24.10.2026)
• Statens vegvesen: Svindel på SMS og e-post og pressemelding 14.10.2026 (kontrollert 24.10.2026)
• AutoPASS: forsiden med svindelvarsel og Posten: Fortolling av sendinger fra utlandet (kontrollert 24.10.2026)
• Politiet: Svindelforsøk, Anmelde svindel og ID-tyveri og Fotoboks og ATK (kontrollert 24.10.2026)
• Skatteetaten: Betale bøter, forelegg og trafikkgebyr og Nkom: Over 100 millioner svindelforsøk stoppet (29.9.2026) (kontrollert 24.10.2026)