AvtaleGiro, eFaktura og papirfaktura: hvem betaler gebyret?

Det koster deg ingenting å bruke AvtaleGiro eller eFaktura i DNB, Nordea eller Sbanken. Alle tre oppgir 0 kroner for begge tjenestene i prislistene per 14. oktober 2026. Det er bedriften som sender regningen, som betaler sin bank for å kunne tilby eFaktura og AvtaleGiro. Du kan likevel møte to gebyrer: Et papirfakturagebyr fra den som sender regningen, typisk mellom 6,50 og 15 kroner per regning hvis du ikke har gått over til elektronisk regning, og et gebyr for manglende dekning fra din egen bank hvis et AvtaleGiro-trekk ikke går igjennom. Hos Nordea er det 100 kroner.

Hvem tar hvilket gebyr?

Bankene setter prisene sine selv, og tabellen viser bare de prislistene vi har lest. Den lovpålagte oversikten bankene skal gi deg, kalles gebyropplysningsskjema, og den finnes på bankens nettside. Mer om bankenes øvrige priser står i oversikten over bankgebyrer i 2026.

AvtaleGiro og eFaktura er ikke det samme

De to tjenestene blandes ofte, men de gjør hver sin jobb:

• eFaktura er selve regningen, levert i nettbanken i stedet for i postkassen eller på e-post. Beløp, kontonummer og KID er fylt ut. Du må godkjenne hver regning selv. Nordea skriver at regningene kommer minst sju dager før forfall.
• AvtaleGiro er et fast trekk. Banken betaler regningen automatisk på forfallsdagen, innenfor en beløpsgrense du har satt. Du får et varsel før trekket hvis du ønsker det.

Kombinerer du dem, kommer varselet om AvtaleGiro-trekket som en eFaktura i nettbanken, og regningen betales uten at du gjør noe. Med «eFaktura – Ja takk til alle» i nettbanken får du eFaktura fra alle bedrifter som tilbyr det, fra første regning.

Hvorfor bedriften gjerne gir deg noe for å gå over

For den som sender regningen, er papir dyrt: trykk, konvolutt og porto. Det er derfor mange tar et gebyr for papirfaktura, eller gir rabatt når du velger AvtaleGiro og eFaktura. Hva bedriften betaler sin egen bank for eFaktura og AvtaleGiro, avtales mellom bedriften og banken og er ikke noe du ser.

Et papirfakturagebyr er lovlig bare hvis det er avtalt og du fikk vite om det før du betalte. Forbrukerkjøpsloven § 37 sier at selgeren ikke kan kreve gebyr for regning «hvis ikke dette klart følger av avtalen», og finansavtaleloven § 2-4 sier at du ikke er forpliktet til å betale gebyret hvis du ikke ble opplyst om det. For strømmetjenester og andre digitale abonnementer har digitalytelsesloven § 28 en tilsvarende regel. Hvor høyt et avtalt gebyr kan være, er derimot omstridt etter at Markedsrådet i desember 2025 kom til at loven ikke begrenser størrelsen. Det står mer om striden i artikkelen om når fakturagebyr er lovlig.

Regneeksempel: fire papirregninger i året

Tenk deg at du får fire regninger i posten hver måned: mobilen, strømmen og to kredittkort. Gebyrene under er hentet fra selskapenes prislister. At du har akkurat disse fire, er et tenkt eksempel.

Nesten 480 kroner i året forsvinner bare til papir. Med eFaktura forsvinner gebyrene, og bankens side av saken er gratis. Det er det enkleste gebyret å bli kvitt.

Når AvtaleGiro-trekket feiler

AvtaleGiro forutsetter at pengene står på kontoen på forfallsdagen. Står de ikke der, blir betalingen ikke gjennomført, og to ting skjer: Banken kan ta et gebyr for det avviste trekket, og regningen er ubetalt hos kreditor. Nordea tar 100 kroner for manglende dekning på AvtaleGiro og faste oppdrag, og DNB 95 kroner for retur av betalingsoppdrag, ifølge prislistene. Sbankens prisliste har ingen tilsvarende linje.

Tenk deg en strømregning på 1 200 kroner som skulle vært trukket, men som ble avvist. Du oppdager det og betaler 20 dager etter forfall. Da kan regnestykket se slik ut:

• Bankens gebyr for avvist trekk (Nordea): 100 kroner.
• Forsinkelsesrente fra forfall, 12,25 % i året i 20 dager: 8,05 kroner.
• Har kreditor sendt en skriftlig purring etter 14 dager: høyst 38 kroner.

Til sammen 146,05 kroner for en regning du egentlig hadde tenkt å betale. Purreregelen og hva som skjer videre, står i oversikten over purregebyr i 2026, og du kan regne på din egen regning med kalkulatoren «Hva har regningen vokst til?».

Dine rettigheter: stoppe, endre og kreve tilbake

AvtaleGiro er det loven kaller en direktebelastningsfullmakt. Finansavtaleloven gir deg flere rettigheter som gjelder uansett hva som står i avtalen med bedriften:

1. Du kan stoppe ett trekk. Et trekk kan kanselleres senest innen utgangen av virkedagen før belastningsdagen (§ 4-7 annet ledd). I praksis gjør du det i nettbanken. AvtaleGiro-ordningen sender varsel minst tre dager før trekket, hvis du ikke har valgt det bort.
2. Du kan trekke tilbake hele fullmakten. Banken skal sørge for at belastningene stopper senest virkedagen etter at den fikk beskjed (§ 4-3 fjerde ledd).
3. Du kan kreve pengene tilbake når beløpet ikke var godkjent på forhånd og var høyere enn du med rimelighet kunne forvente (§ 4-27 første ledd). For trekk du har godkjent, kan du som hovedregel kreve tilbakebetaling innen åtte uker etter belastningsdagen, men kontoavtalen kan begrense denne retten når du har gitt samtykket direkte til banken og fikk opplysning om trekket minst fire uker før (§ 4-27 annet og tredje ledd). Sjekk vilkårene i din bank.

Å stoppe trekket fjerner ikke regningen. Er du uenig i selve kravet, må du si fra til den som sendte det, helst skriftlig, og betale den delen du ikke bestrider. Er det en avtale du vil ut av, må du si den opp hos bedriften. Det å avslutte AvtaleGiro er ikke en oppsigelse.

Papirfaktura uten nettbank

Ikke alle kan eller vil bruke nettbank. Det finnes ingen generell regel om at du har krav på gratis papirfaktura, men gebyret må uansett være avtalt og opplyst. Betaler du regningene med brevgiro i banken, tar også banken betalt: 12 kroner pluss porto per giro hos DNB og 15 kroner hos Nordea. Hvilke gebyrer for papir og manuell betjening som kan kreves, er samlet i artikkelen om gebyr for papir og manuelle tjenester. Kan du ikke bruke digitale tjenester fordi du mangler BankID, kan banken hjelpe deg med å opprette AvtaleGiro.

Gjelder gebyret selve mobilabonnementet eller strømavtalen, er det mer å hente i typiske feil med fakturagebyr og purring fra strøm- og mobilselskap. Mener du at banken har tatt et gebyr den ikke har avtale om, kan du klage til banken og deretter til Finansklagenemnda, som koster 250 kroner i 2026.

Vanlige spørsmål

Koster AvtaleGiro noe?

Ikke for deg som betaler i DNB, Nordea eller Sbanken per 14. oktober 2026. Det kan likevel komme et gebyr fra banken hvis trekket avvises fordi det mangler dekning, 100 kroner hos Nordea.

Kan strømselskapet ta gebyr for papirfaktura?

Ja, hvis gebyret står i avtalen og du ble opplyst om det før du betalte. Fjordkraft tar 8,32 kroner i måneden for papirfaktura på Strøm til Spotpris. Går du over til eFaktura, forsvinner gebyret.

Hva skjer hvis det ikke er penger på konto når AvtaleGiro skal trekkes?

Betalingen blir ikke gjennomført, og banken kan ta et gebyr for det. Regningen er da ubetalt, og det kan komme forsinkelsesrente og etter hvert purregebyr. Betal regningen manuelt så fort du oppdager det.

Hvordan stopper jeg et AvtaleGiro-trekk?

I nettbanken, senest dagen før trekket skal gjennomføres. Du kan også si opp hele AvtaleGiro-avtalen der. Regningen må du fortsatt betale hvis kravet er riktig.

Kilder

• Lovdata: Finansavtaleloven §§ 2-4, 4-3, 4-7 og 4-27 (kontrollert 13.10.2026)
• DNB: Prisliste for dagligbank (lest 14.10.2026)
• Nordea: Priser for betalingstjenester innland (lest 14.10.2026)
• Sbanken: Priser (lest 14.10.2026)
• AvtaleGiro (Mastercard Payment Services): Om AvtaleGiro (lest 14.10.2026)
• Fjordkraft: Prisliste (sist oppdatert 10.10.2026, lest 13.10.2026)
• Telenor: Faktura og priser (lest 13.10.2026)
• Lovdata: Forbrukerkjøpsloven § 37 (kontrollert 13.10.2026)