Fakturagebyr: når er det lov å ta betalt for regningen?

En bedrift kan ta betalt for å sende deg en regning bare hvis gebyret er avtalt, og du fikk beskjed om det før du betalte. Kjøper du en vare, må gebyret «klart» følge av avtalen. Har du kjøpt en håndverkertjeneste, er fakturagebyr helt forbudt. Og etter forfall kan en kreditor aldri ta mer for en regning enn purre- og inkassoreglene tillater. Det som er uavklart i 2026, er hvor stort et avtalt gebyr kan være. Finansavtaleloven sier at gebyret ikke kan overstige den faktiske kostnaden ved å lage og sende regningen, men Markedsrådet kom i desember 2025 til at loven ikke setter en slik grense for selve fakturagebyret. Spørsmålet ligger nå hos domstolene.

Fire regler som avgjør om gebyret er lovlig

Det finnes ingen egen «fakturagebyrlov». Reglene er spredt i fem lover, og hvilken som gjelder, avhenger av hva du har kjøpt og når regningen kom. Gå gjennom dem i denne rekkefølgen:

1. Er gebyret avtalt? Forbrukerkjøpsloven § 37 sier at selgeren ikke kan kreve gebyr for utstedelse og sending av regning «hvis ikke dette klart følger av avtalen». Et gebyr som først dukker opp på fakturaen, uten at det sto noe om det da du bestilte, kan du nekte å betale.
2. Fikk du vite om det før du betalte? Finansavtaleloven § 2-4 krever at betaleren opplyses om gebyret før betalingen gjennomføres. Er opplysningsplikten brutt, er du etter tredje ledd ikke forpliktet til å betale gebyret.
3. Gjelder det en håndverkertjeneste? Da er svaret nei, uansett hva som står i avtalen (se egen seksjon under).
4. Er regningen sendt etter forfall? Da er det inkassoreglene som styrer, og et nytt fakturagebyr kan ikke legges på i tillegg.

Står gebyret i vilkårene, og du ble opplyst om det, er det som hovedregel lovlig å kreve det. Det er størrelsen som er det åpne spørsmålet.

Hva loven sier om størrelsen

Finansavtaleloven § 2-4 første ledd har to setninger som er skrevet nettopp for slike gebyrer. Den første gjelder gebyr for å bruke en bestemt betalingsmåte, den andre gjelder regningen:

«Dersom gebyret også omfatter utstedelse og eventuelt sending av regning til forbrukeren, kan denne delen av gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved å utstede og sende regningen.»

Forbrukertilsynet leste dette som et tak: bedriften kan bare få dekket de direkte kostnadene ved at akkurat du får en regning, som papir, trykk og porto. Lønn, IT-systemer og annen drift kan ikke tas inn. I et forhåndsvarsel til Telia i desember 2023 skrev tilsynet at bare kostnader som er «en direkte følge av den enkelte forbrukers valg av faktura som betalingsmåte» kan regnes med.

Den tolkningen fikk konsekvenser. Etter varsel fra tilsynet satte Telenor papirfakturagebyret ned fra 79 kroner til 6,50 kroner fra 1. februar 2024, og Telia gikk fra 79 og 59 kroner til 6,47 kroner for merkevaren Telia. Telenors prisliste viser fortsatt 6,50 kroner per 13. oktober 2026.

Markedsrådet snudde det i desember 2025

I 2024 forbød Forbrukertilsynet parkeringsselskapene Onepark, Apcoa og Aimo Park å kreve det tilsynet mente var for høye fakturagebyrer. Selskapene klaget. Markedsrådet opphevet vedtakene 18. desember 2025, med to mot én stemme. Flertallet mente at loven ikke begrenser størrelsen på fakturagebyrer. Forbrukertilsynet kan ikke bringe et vedtak fra Markedsrådet inn for domstolene, og skriver selv at så lenge størrelsen på et fakturagebyr er avtalt, er det «i utgangspunktet lovlig».

Saken er likevel ikke over. Forbrukerrådet har gått til gruppesøksmål mot innkrevingsselskapet Riverty i Oslo tingrett, og domstolene er ikke bundet av Markedsrådet. Forbrukerrådet krever tilbake gebyrer på parkeringsfakturaer betalt fra 1. januar 2023, for den delen som overstiger 2,50 kroner for eFaktura, 3,75 kroner for Digipost og 8,75 kroner for papir (inkludert mva). Per 13. oktober 2026 har vi ikke funnet en rettskraftig dom i saken.

Håndverkere kan aldri ta fakturagebyr

For tjenester på ting og eiendom, som rørlegger, elektriker, maler, bilverksted eller snekker, er reglene enkle. Håndverkertjenesteloven § 36 annet ledd forbyr «bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av rekning e.l.» i tillegg til prisen. Det hjelper ikke at gebyret står i vilkårene eller på tilbudet. Dette er også det unntaket Forbrukertilsynet selv trekker fram etter Markedsrådets avgjørelse. Står det «faktureringsgebyr» eller «ekspedisjon» på regningen fra verkstedet, kan du trekke beløpet fra og betale resten. Flere slike småtillegg er omtalt i artikkelen om gebyrer fra håndverkere.

Etter forfall: purreregler, ikke fakturagebyr

Når forfallsdatoen har passert, er det inkassoloven som bestemmer hva regningen kan vokse med. Inkassoloven § 18 sier at det for den første regningen bare kan kreves gebyr «i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall», og at det aldri kan kreves mer for regning etter forfall enn det inkassoreglene gir. I praksis betyr det:

• Fakturagebyret på den første regningen kan bli stående hvis det var lovlig avtalt.
• En ny regning etter forfall kan ikke få et nytt fakturagebyr. Kreditor kan i stedet sende en purring med gebyr på høyst 38 kroner i 2026, tidligst 14 dager etter forfall.
• Forsinkelsesrente på 12,25 % i året (fra 1. juli 2026) løper fra forfall.

Hele rekkefølgen fra første regning til inkassosalær står i gebyrtrappen fra faktura til inkasso, og satsene for purring finner du i oversikten over purregebyr i 2026.

Regneeksempel: hva gebyret koster over et år

Tenk deg at du har et mobilabonnement og får papirfaktura hver måned. Tallene under viser hva 12 regninger koster med ulike gebyrnivåer. Satsen 6,50 er Telenors pris per 13. oktober 2026, og 79 kroner var nivået hos de store teleselskapene før de satte gebyret ned i 2024.

Har du fem faste regninger i måneden, alle på papir med 39 kroner i gebyr, blir det 2 340 kroner i året bare for å få regningene i posten. Det er derfor det nesten alltid lønner seg å bytte til eFaktura, og ofte AvtaleGiro i tillegg. Hvem som betaler hva ved de ulike løsningene, er forklart i artikkelen om AvtaleGiro, eFaktura og papirfaktura.

Gebyr for e-post, SMS og «administrasjon»

Et gebyr trenger ikke hete fakturagebyr for å være det. Forbrukertilsynet har pekt på at grensen i § 2-4 også treffer gebyrer for å få faktura på e-post eller digitalt, gebyrer for å finne ut hvem som er skyldner, og gebyrer for å sende en SMS med betalingslenke. Etter Markedsrådets avgjørelse gjelder den samme usikkerheten om størrelsen for disse som for papirfakturaen. Men kravet om at gebyret må være avtalt og opplyst på forhånd, gjelder fullt ut. Et gebyr med navnet «administrasjonsgebyr» som ikke står noe sted i avtalen, kan du bestride på samme måte. Les mer om når et administrasjonsgebyr er lovlig.

Gebyr for å betale med kort er et eget tema med et eget forbud. Det er forklart i artikkelen om kortgebyr i butikk og på nett.

Slik går du fram hvis du mener gebyret er feil

1. Finn avtalen. Se etter ordet «fakturagebyr», «papirfaktura» eller «administrasjon» i vilkårene eller ordrebekreftelsen. Står det ingenting, mangler grunnlaget.
2. Betal det du er enig i før forfall. Trekk fra gebyret og skriv i meldingsfeltet hva du har trukket. Da løper det ikke renter på resten.
3. Si fra skriftlig. Vis til forbrukerkjøpsloven § 37 (gebyret er ikke klart avtalt), finansavtaleloven § 2-4 tredje ledd (du ble ikke opplyst) eller håndverkertjenesteloven § 36 (forbudt). Et krav du har en rimelig innsigelse mot, kan ikke gi purre- og inkassokostnader (inkassoloven § 17).
4. Bytt betalingsmåte. Ber du om eFaktura, faller papirgebyret bort fra neste regning.
5. Klag videre om nødvendig. Telesaker går til Brukerklagenemnda, bank og finans til Finansklagenemnda, og øvrige forbrukersaker til Forbrukertilsynet for mekling. Hvordan du krever tilbake noe du allerede har betalt, står i guiden om å kreve gebyret tilbake.

Er du usikker på om et gebyr i det hele tatt kan kreves, kan veiviseren «Er gebyret lovlig?» hjelpe deg å sortere. Flere gebyrtyper du ikke trenger å godta, er samlet i oversikten over ulovlige gebyrer.

Vanlige spørsmål

Er fakturagebyr lovlig i Norge?

Ja, når det er avtalt og du ble opplyst om det før betalingen. Håndverkere kan likevel aldri kreve det, og etter forfall kan det ikke legges på et nytt gebyr utover purrereglene.

Hvor høyt kan et fakturagebyr være?

Finansavtaleloven § 2-4 sier at det ikke kan overstige den faktiske kostnaden ved regningen, men Markedsrådet kom i desember 2025 til at loven ikke begrenser størrelsen. Forbrukerrådets gruppesøksmål mot Riverty skal avklare dette for domstolene.

Må jeg betale fakturagebyr som ikke sto i avtalen?

Nei. Gebyret må klart følge av avtalen (forbrukerkjøpsloven § 37), og du er ikke forpliktet til å betale et gebyr du ikke ble opplyst om på forhånd (finansavtaleloven § 2-4 tredje ledd).

Kan verkstedet ta ekspedisjonsgebyr?

Nei. Håndverkertjenesteloven § 36 forbyr ekspedisjonsgebyr, ordregebyr og gebyr for å skrive og sende regning ved tjenester til forbrukere.

Hvordan slipper jeg fakturagebyr?

Velg eFaktura, gjerne kombinert med AvtaleGiro, i nettbanken. Hos de fleste selskaper koster det ingenting.

Kilder

• Lovdata: Finansavtaleloven § 2-4 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Forbrukerkjøpsloven § 37 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Håndverkertjenesteloven § 36 (kontrollert 13.10.2026)
• Lovdata: Inkassoloven §§ 17 og 18 (kontrollert 13.10.2026)
• Forbrukertilsynet: Forbrukertilsynet kan ikke slå ned på størrelsen på fakturagebyrer (16.1.2026, kontrollert 13.10.2026)
• Forbrukertilsynet: Sette ned fakturagebyr etter varsel (kontrollert 13.10.2026)
• Forbrukerrådet: Forbrukerrådet reagerer kraftig på fakturagebyrvedtak (18.12.2025, kontrollert 13.10.2026)
• Telenor: Oversikt over fakturagebyr (prisliste lest 13.10.2026)