Hopp til innholdet

Ordliste

Tvangsmulkt – beløpet som løper til du retter opp

Tvangsmulkt er et beløp som løper til du har gjort det myndighetene har pålagt deg. Den er ikke straff, og den stopper når forholdet er rettet.

Innhold i artikkelen
  1. Hvem bruker tvangsmulkt?
  2. Eksempel
  3. Vanlige misforståelser
  4. Les videre

Kort forklart

Et beløp som løper, ofte per dag eller uke, inntil du gjør det myndighetene har pålagt deg, for eksempel retter en ulovlig byggesak eller sender inn opplysninger. Tvangsmulkt er ikke straff for det som har skjedd, men et press for å få noe gjort. Den stopper når forholdet er rettet. Mulkten er et enkeltvedtak som kan påklages.

Søkes også som: dagbøter, løpende mulkt.

Hjemmel: Forvaltningsloven § 51; plan- og bygningsloven § 32-5; skatteforvaltningsloven § 14-1

Hvem bruker tvangsmulkt?

Kommunen kan bruke det i byggesaker, Skatteetaten når opplysninger eller mva-meldinger ikke kommer inn, Brønnøysundregistrene når en virksomhet ikke melder fra, og Forbrukertilsynet overfor næringsdrivende. Mulkten kan løpe per dag, uke eller måned, eller fastsettes som et engangsbeløp for hvert nytt brudd.

Eksempel

I skattesaker kan samlet tvangsmulkt ikke overstige 50 ganger rettsgebyret. Med rettsgebyr på 1 345 kr gir det et tak på 67 250 kroner. Leverer bedriften det som mangler, stopper mulkten fra den dagen.

Vanlige misforståelser

  • «Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr er det samme.» Nei. Overtredelsesgebyr er en sanksjon for noe som har skjedd. Tvangsmulkt skal få deg til å rette noe framover.
  • «Jeg må betale selv om jeg retter.» Mulkt som har påløpt før rettingen, kan kreves, men den løper ikke videre.
  • «Jeg kan ikke klage.» Vedtaket om tvangsmulkt er et enkeltvedtak og kan påklages.

Les videre

Beslektede begreper: Overtredelsesgebyr. Alle begrepene står i ordlisten fra A til Å.

Kilder

Kilde: Beløp fra satsregisteret til gebyr.net (data/satser.json), kontrollert mot primærkildene 13.10.2026; ordlisten gjennomgått 15.10.2026