Rett til bankkonto: når banken kan si nei, og hva kontoen kan koste

Bor du i EØS, har du i utgangspunktet rett til en vanlig betalingskonto i en norsk bank. Banken kan ikke avslå uten saklig grunn, og når du søker som forbruker, skal den avgjøre søknaden senest ti virkedager etter at den har fått opplysningene den trenger (finansavtaleloven § 4-1). Får du nei, skal du ha et skriftlig svar med begrunnelse og beskjed om hvor du kan klage. Det loven ikke har, er en egen billigkonto. Ordet «grunnleggende betalingskonto» står ikke i finansavtaleloven, og det finnes ingen norsk regel om at en slik konto skal være gratis eller ha et maksgebyr. Retten er knyttet til «vanlige vilkår»: du skal få konto på de samme vilkårene og til de samme prisene som andre kunder.

Hva betyr «saklig grunn»?

Lovteksten er kort:

«Betalingstjenesteyteren kan ikke uten saklig grunn avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår.»

Loven sier ikke hva som er saklig grunn, men den nevner noen tilfeller der banken uansett kan si nei (tredje ledd): tjenester utenfor EØS eller en kunde som ikke er bosatt i EØS, at vilkårene i hvitvaskingsloven ikke er oppfylt, og at en annen lov krever at kunden avvises. Banken kan også kreve at du selv skaffer de opplysningene om deg selv som trengs for å inngå avtalen (fjerde ledd).

I praksis er hvitvaskingsreglene den vanligste grunnen til problemer. Banken må vite hvem du er, og den skal forstå hva kontoen skal brukes til. Finanstilsynet skriver at kravet om saklig grunn gjelder også når banken bruker hvitvaskingsregelverket til å avslå eller avslutte et kundeforhold. Banken må vurdere deg individuelt, og den skal vurdere om det holder å begrense eller sperre enkelte tjenester i stedet for å nekte deg kundeforhold. Hele grupper kan ikke nektes bare fordi de regnes som høy risiko. Gir du ikke banken opplysningene den ber om, kan det derimot være saklig grunn til å avslå.

To eksempler fra Finansklagenemnda

Finansklagenemnda Bank har behandlet flere slike saker. I sak 2023-626 avslo en sparebank konto til ti sesongarbeidere fordi de ikke bodde i bankens «nedslagsfelt». Klagerne hadde gyldig legitimasjon og arbeidskontrakt, og de fikk medhold. Saken ble avgjort etter den gamle finansavtaleloven, men regelen om saklig grunn er videreført. I sak 2026-6 sa en storbank opp kundeforholdet til en kvinne som hadde fått 227 000 kroner overført fra familie i utlandet gjennom et uformelt pengesystem, fordi banken mente dokumentasjonen ikke holdt. Også hun fikk medhold. Avgjørelsene er ikke dommer, og hver sak er konkret, men de viser at «policy» og generelle risikovurderinger ikke er nok.

Konto er ikke det samme som kreditt

Retten gjelder betalingstjenester: konto, kort til å bruke egne penger, nettbank, betaling av regninger. Kassekreditt, kredittkort og lån er kreditt, og der skal banken vurdere om du kan betale tilbake, og den har plikt til å avslå hvis du ikke kan det (avslagsplikten i § 5-4). Et avslag på kreditt har derfor ingenting å si for retten til selve kontoen. Har du gjeld eller gjeldsordning, har søsternettstedet vårt om gjeldsordning en egen gjennomgang av bankkonto, kort og Vipps under gjeldsordning.

Banken kan heller ikke uten videre ta pengene på kontoen din for å dekke et lån du skylder den. Finansavtaleloven § 4-13 forbyr motregning i innestående på konto, med unntak for forfalte krav som springer ut av selve kontoavtalen, som kontogebyrer, og krav som skyldes straffbare forhold.

Hva kan banken ta betalt for kontoen?

Siden retten gjelder «vanlige vilkår», betaler du bankens vanlige prisliste. Det finnes ingen norsk lovregel om maksgebyr for en betalingskonto, verken for vanlige kunder eller for kunder som har fått konto etter å ha klaget på et avslag. Til gjengjeld kan banken ikke ta gebyrer som ikke er avtalt (§ 4-21), og den må gi deg et standardisert gebyropplysningsskjema før du inngår avtalen (§ 3-33).

Slik ser kostnadene ut hos noen banker per 13. oktober 2026:

«Ingen kontogebyr i prislisten» betyr at vi ikke fant noe månedsgebyr for selve brukskontoen i prislisten vi leste. Andre tjenester koster, som papirgiro, manuell betjening og kort. Det er de vanlige bankgebyrene som gjelder.

Regneeksempel: første år med konto og kort

Tenk deg at du er 30 år, ikke har BankID og åpner konto med bankkort i DNB. Første år betaler du 650 kroner for å bli kunde uten BankID og 295 kroner i årsavgift for kortet, til sammen 945 kroner. Fra år to er det 295 kroner. Velger du Nordeas Min dagligbank, er det 29 kroner i måneden, 348 kroner i året, for konto og kort. Hvor mye kortet koster i de ulike bankene, står i artikkelen om årsavgift på bankkort.

Ti virkedager: slik teller fristen

Fristen på ti virkedager starter ikke når du sender søknaden, men når banken har fått de nødvendige opplysningene fra deg. Ber banken om mer dokumentasjon, lønner det seg å sende alt samlet og skriftlig, og notere datoen. Søker du for eksempel mandag 2. november 2026 og leverer siste dokument samme dag, er tiende virkedag etter det mandag 16. november.

Når banken sier nei eller sier opp

Et avslag skal komme skriftlig, med begrunnelse, og med opplysning om klageadgang og om muligheten for å klage til et klageorgan (§ 3-53 tredje ledd). Det samme gjelder når banken sier opp kontoen din.

Også oppsigelse krever saklig grunn, og den må ha grunnlag i avtalen (§ 4-43). Loven regner disse tilfellene som saklig grunn: kontoen har ikke vært brukt på mer enn 24 måneder (renter ikke medregnet), du har med hensikt brukt den til ulovlige formål, du ga uriktige opplysninger for å få konto, eller du bor ikke lenger lovlig i EØS. Kontoen kan tidligst avsluttes to måneder etter skriftlig varsel, men straks ved ulovlig bruk eller uriktige opplysninger.

1. Be om begrunnelsen skriftlig hvis du bare har fått et muntlig nei i skranken eller på chat.
2. Spør hva som mangler. Ofte er det dokumentasjon av identitet, adresse eller hvor pengene kommer fra. Lever det banken ber om.
3. Klag skriftlig til banken. Banken skal svare skriftlig, og senest etter 15 virkedager skal du ha minst et foreløpig svar (§ 3-53 annet ledd).
4. Gå til Finansklagenemnda. Får du ikke medhold, kan du klage dit. Gebyret er 250 kroner i 2026, se Finansklagenemnda: gebyr og saksgang.
5. Mener du at du er diskriminert, kan du også klage til Diskrimineringsnemnda, ifølge Finanstilsynet.

Gebyrer loven gjør gratis

Noen ting kan banken ikke ta betalt for, uansett prisliste (§ 4-21 og § 4-42):

• utkast til kontoavtale
• oppsigelse av kontoen når du har hatt den i mer enn seks måneder
• å ta imot beskjed om at kortet er mistet eller misbrukt (men den direkte kostnaden ved nytt kort kan kreves)
• gebyr eller rente for overtrekk du gjorde i aktsom god tro (§ 4-22)

Bytter du bank, skal opplysninger om faste betalingsoppdrag og AvtaleGiro være gratis, og andre gebyrer for kontobyttet skal være rimelige og svare til bankens faktiske kostnader (§ 4-41). Det er den eneste regelen i loven om at et bankgebyr skal være «rimelig». Den gjelder kontobytte, ikke prisen på kontoen. Mer om kontanter og innskudd finner du i artikkelen om kontantgebyr og minibank, og om overtrekk i artikkelen om overtrekk på kontoen. Avslutning av konto etter dødsfall er omtalt under dødsbo og bankkonto.

Vanlige spørsmål

Kan banken nekte meg bankkonto?

Bare hvis den har saklig grunn. Typiske grunner er at banken ikke får bekreftet hvem du er, at du ikke bor i EØS, eller at du ikke gir opplysningene hvitvaskingsloven krever. Avslaget skal være skriftlig og begrunnet.

Finnes det en gratis grunnleggende bankkonto i Norge?

Nei, ikke som egen kontotype. Finansavtaleloven gir rett til betalingskonto på vanlige vilkår, men ingen regel om gratis konto eller maksgebyr. Du betaler bankens ordinære priser.

Hvor lang tid har banken på å svare på søknad om konto?

Senest ti virkedager etter at banken har fått alle nødvendige opplysninger fra deg, når du søker som forbruker.

Kan jeg få bankkonto med betalingsanmerkning?

Loven nevner ikke betalingsanmerkninger som grunn til å avslå konto. En anmerkning har betydning når du søker kreditt, som kassekreditt eller kredittkort, men en vanlig konto er ikke kreditt. Får du nei, be om begrunnelsen skriftlig og klag.

Må jeg kjøpe forsikring eller ta lån for å få konto?

Nei. Banken kan ikke stille som vilkår for en betalingskonto at du som forbruker inngår avtale om andre produkter (§ 4-1 annet ledd).

Kilder

• Lovdata: Finansavtaleloven §§ 3-33, 3-53, 4-1, 4-13, 4-21, 4-22, 4-41, 4-42, 4-43 og 5-4 (kontrollert 13.10.2026)
• Finanstilsynet: Hvitvaskingsregelverket og forbrukernes rett til finansielle tjenester (lest 13.10.2026)
• Finansklagenemnda Bank: avgjørelse FinKN 2023-626 og FinKN 2026-6 (lest 13.10.2026)
• DNB: Prisliste dagligbank (lest 13.10.2026)
• Nordea: Min dagligbank (lest 13.10.2026)
• Sbanken: Priser og Bulder: Priser (lest 13.10.2026)