Overtrekk på kontoen: overtrekksrente og gebyrer

Et overtrekk betyr at du har brukt mer penger enn kontoen har, og mer enn en eventuell avtalt kreditt. Banken kan da ta en overtrekksrente for de dagene kontoen står i minus, og på noen kontoer et fast gebyr. Hos DNB er overtrekksrenten på brukskontoen 20 % i året, hos Nordea 18 % på innskuddskonto, og på kredittkort tar både DNB og Sbanken 100 kroner i omkostninger ved overtrekk, ifølge prislistene per 14. oktober 2026. Alt dette forutsetter at det står i avtalen. Og har overtrekket skjedd i aktsom god tro, kan banken ikke kreve gebyr eller rente i det hele tatt (finansavtaleloven § 4-22).

Prisene i bankene vi har sjekket

Tabellen er ikke en rangering, og prisen i din bank kan være en annen. Står det ingenting om overtrekk i prislisten eller kontoavtalen, kan banken heller ikke ta noe for det: Finansavtaleloven § 4-21 sier at banken ikke kan kreve gebyr ut over det som er avtalt.

Overtrekk, brukskontokreditt og kassekreditt

Ordene brukes om hverandre, men juridisk er det stor forskjell på dem:

• Brukskontokreditt (for bedrifter ofte kalt kassekreditt) er en avtalt ramme du kan bruke av. Det er en kredittavtale, og da gjelder reglene i finansavtaleloven kapittel 5, med krav om effektiv rente, skriftlig avtale og kredittvurdering.
• Overtrekk er det du bruker utover både saldoen og en eventuell ramme. Det er ikke en avtalt kreditt, og finansavtaleloven § 5-22 første ledd bokstav d sier uttrykkelig at kapittel 5 ikke gjelder overtrekk på konto. Det er derfor overtrekk har egne regler i § 4-22.

Brukskontokreditt for privatkunder er blitt sjelden. DNB har den fortsatt i prislisten, men merket «ikke nysalg»: nominell rente 16,05 % og et gebyr på 100 kroner hver fjerde måned, 300 kroner i året. Bruker du 10 000 kroner av rammen hele året, blir det omtrent 1 605 kroner i rente pluss 300 kroner i gebyr, før renters rente. Gebyret veier tyngre jo mindre du bruker, fordi det er fast. Fullt utnyttet med 5 000 kroner får vi en effektiv rente på rundt 23,7 %, med 20 000 kroner rundt 18,6 %. Effektiv rente på forbrukslån generelt er forklart i artikkelen om etableringsgebyr, termingebyr og effektiv rente.

Når banken ikke kan kreve noe

Den viktigste regelen for deg står i første ledd i § 4-22:

«Har kunden i aktsom god tro belastet kontoen med et beløp som er større enn det som kan disponeres etter kontoavtalen eller etter avtalt brukskontokreditt, skal betalingstjenesteyteren ikke kreve gebyrer, renter eller andre kostnader for overtrekket av kontoen.»

Aktsom god tro betyr at du ikke visste og heller ikke burde ha skjønt at det ikke var dekning. Typiske eksempler er at lønnen var oppført som disponibel, men ble trukket tilbake, at et kortkjøp ble belastet lenge etter at du handlet, eller at banken viste feil saldo. Det samme kan gjelde et beløp i fremmed valuta som ble større enn ventet. Har du derimot brukt kortet vel vitende om at det var tomt, eller i en situasjon der du burde sjekket, kan banken ta gebyr og rente «på avtalte vilkår».

Også i god tro-tilfellene må du betale tilbake selve beløpet. Banken kan sette en rimelig frist for det.

Regneeksempel: hva koster et overtrekk på 3 000 kroner?

Tenk deg at kontoen står 3 000 kroner i minus i 20 dager før lønnen kommer. Renten regnes per dag, og satsene er hentet fra prislistene over. Overtrekket og varigheten er tenkte tall.

Selve overtrekksrenten er sjelden det som blir dyrt. Det dyre er det som skjer rundt: avviste betalinger. Når kontoen er i minus, går ikke AvtaleGiro-trekk og faste oppdrag igjennom. Nordea tar 100 kroner per avvist AvtaleGiro eller fast oppdrag, og DNB 95 kroner for retur av betalingsoppdrag. To avviste trekk koster altså mer enn tre uker med overtrekksrente. Og regningene som ikke ble betalt, kan få purregebyr. Hvordan det henger sammen, står i artikkelen om AvtaleGiro og gebyret når trekket feiler.

Kredittkort: overtrekk av rammen

På kredittkort er overtrekk at du bruker mer enn kredittgrensen. Det skjer typisk når renter og gebyrer legges til en saldo som allerede er nær taket, eller når et kjøp i utlandet blir dyrere etter valutaomregning. DNB og Sbanken tar 100 kroner i omkostninger ved overtrekk. I tillegg løper den vanlige kortrenten på hele saldoen. Nominell rente på kredittkort lå på 17,93–21,99 % i prislistene vi så, se artikkelen om avtalt forsinkelsesrente og kredittkortrente.

Et tips: mange banker lar deg sette en egen beløpsgrense på kortet lavere enn rammen. Finansavtaleloven § 4-9 åpner for at du og banken avtaler slike grenser.

Kan banken endre overtrekksrenten?

Ja, men ikke over natten. En endring til din ulempe kan tidligst settes i verk to måneder etter at du er varslet, og banken skal begrunne endringer i renter og gebyrer (finansavtaleloven § 3-13 annet og tredje ledd). Liker du ikke de nye vilkårene, kan du si opp kontoavtalen når som helst, med høyst én måneds oppsigelsestid (§ 4-42). Har du et overtrekk, må det likevel gjøres opp.

Er overtrekksrenten for høy?

Det finnes ikke noe lovbestemt tak på overtrekksrente, og rentetak på forbrukslån er heller ikke innført, se rentetak og maksgebyr på forbrukslån. Fordi overtrekk ikke er en kredittavtale, gjelder heller ikke ågerbestemmelsen i finansavtaleloven § 5-7 direkte. Et urimelig vilkår kan i stedet prøves etter den alminnelige regelen i avtaleloven § 36. Satser på 18–20 % i året ligger på nivå med kredittkort og vil neppe bli satt til side.

Det mest praktiske vernet er derfor de andre reglene: ingen kostnader uten avtale, ingen kostnader ved aktsom god tro, varsel etter en måned og kontoinformasjon som viser renten og kostnadene du er belastet (§ 4-19 annet ledd). En gang i året skal du som forbruker dessuten få en oversikt over alle gebyrer på kontoen (§ 4-20).

Slik går du fram

1. Fyll opp kontoen så raskt du kan. Renten løper per dag.
2. Sjekk om AvtaleGiro-trekk eller faste oppdrag er avvist, og betal de regningene manuelt.
3. Mener du at overtrekket skjedde i aktsom god tro, skriv til banken, forklar hvorfor og be om å få gebyr og rente tilbakeført.
4. Får du avslag, kan du klage til Finansklagenemnda. Det koster 250 kroner i 2026, se Finansklagenemnda: gebyr og beløpsgrenser.
5. Er kontoen ofte i minus, kan gratis økonomisk rådgivning hos Nav være et bedre neste steg enn en ny kreditt.

Flere gebyrer på kontoen og kortet er samlet i oversikten over bankgebyrer.

Vanlige spørsmål

Hvor mye koster det å overtrekke kontoen?

Det avhenger av banken. DNB tar 20 % overtrekksrente i året på brukskontoen, som er rundt 33 kroner for 3 000 kroner i 20 dager. På kredittkort tar DNB og Sbanken 100 kroner i tillegg til renten.

Kan banken ta gebyr for overtrekk jeg ikke visste om?

Nei, ikke hvis du var i aktsom god tro, for eksempel fordi saldoen var feil eller en betaling ble belastet sent. Da kan banken bare kreve beløpet tilbake (finansavtaleloven § 4-22).

Er overtrekk det samme som kassekreditt?

Nei. Kassekreditt og brukskontokreditt er en avtalt ramme, altså en kredittavtale. Overtrekk er bruk utover saldo og ramme, og har egne regler.

Får jeg betalingsanmerkning av overtrekk?

Ikke av overtrekket i seg selv. En betalingsanmerkning registreres først ved bestemte rettslige skritt i inkassoprosessen, for eksempel en forliksklage eller begjæring om utlegg.

Kilder

• Lovdata: Finansavtaleloven §§ 3-13, 4-9, 4-19–4-22, 4-42, 5-7 og 5-22 (kontrollert 13.10.2026)
• DNB: Prisliste for dagligbank (lest 14.10.2026)
• DNB: Priser for kort (lest 13.10.2026)
• Nordea: Priser for innskuddskonto (lest 14.10.2026)
• Nordea: Priser for betalingstjenester innland (lest 14.10.2026)
• Sbanken: Priser (lest 14.10.2026)