Hopp til innholdet

Ordliste

Sakskostnader – regningen for den som taper

Sakskostnader er utgiftene til en rettssak. Den som taper, må som hovedregel dekke motpartens kostnader fullt ut, men i forliksrådet og ved småkrav er det tak.

Innhold i artikkelen
  1. Hovedregelen og takene
  2. Eksempel
  3. Vanlige misforståelser
  4. Les videre

Kort forklart

Utgiftene en part har hatt til en rettssak, først og fremst advokat, men også gebyrer og vitner. Hovedregelen i sivile saker er at den som vinner, har krav på full erstatning fra den som taper. I forliksrådet og i småkravprosessen er det tak for hvor mye som kan kreves. Retten kan frita taperen hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig.

Søkes også som: saksomkostninger, motpartens advokat.

Hjemmel: Tvisteloven §§ 6-13, 10-5 og 20-2

Hovedregelen og takene

Etter tvisteloven § 20-2 har den som vinner en sivil sak krav på full erstatning for sine nødvendige sakskostnader. Saken regnes som vunnet når du har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. I forliksrådet er det bare visse poster som kan kreves, og advokatutgiftene har et tak. I småkravprosessen er taket for advokat 20 prosent av tvistesummen, med et minste- og et høyeste beløp.

Eksempel

Tenk deg at du taper en småkravsak om 60 000 kroner. Motpartens advokat kan da kreves dekket med inntil 20 prosent av tvistesummen, altså 12 000 kroner. I tillegg kommer rettsgebyret, som er 4 707 kr i 2026.

Vanlige misforståelser

  • «Vinner jeg, får jeg alt dekket.» Bare nødvendige kostnader, og innenfor takene i forliksrådet og ved småkrav.
  • «Hver part betaler sitt.» Det er unntaket, ikke hovedregelen, i sivile saker.
  • «Sakskostnader og rettsgebyr er det samme.» Rettsgebyret er én av postene som inngår i sakskostnadene.

Les videre

Beslektede begreper: Forliksråd, Småkravprosess, Rettsgebyr. Alle begrepene står i ordlisten fra A til Å.

Kilder

Kilde: Beløp fra satsregisteret til gebyr.net (data/satser.json), kontrollert mot primærkildene 13.10.2026; ordlisten gjennomgått 15.10.2026