Fremtidsfullmakt og vergemål: hva koster det – og hvem betaler vergen?

En fremtidsfullmakt kan du skrive selv, og det offentlige tar ikke gebyr for den. Sivilrettsforvaltningen skriver at ordningen «i utgangspunktet» er gratis, og at du bare betaler hvis du bruker advokat. Når fullmakten trer i kraft, kan fullmektigen be statsforvalteren stadfeste den. Verken vergemålsloven eller vergemålsforskriften har noe gebyr for stadfestingen.

Vergemål koster derimot penger hvert år. En oppnevnt verge har krav på godtgjøring (vergemålsloven § 30). Fra 1. januar 2025 er satsene 5 000 kroner i året for en alminnelig verge og 10 000 kroner for en fast verge, 7 500 og 15 000 kroner når oppdraget er særlig krevende (vergemålsforskriften § 16). I tillegg kommer en fast utgiftsdekning på 1 000 kroner i året. Hovedregelen er at den som har verge, betaler selv. Har personen lav inntekt og formue under 50 000 kroner, betaler statsforvalteren.

Satsene i én tabell

Fremtidsfullmakt: gratis, men formkravene må sitte

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere deg hvis du senere ikke klarer å ivareta egne interesser på grunn av sinnslidelse, for eksempel demens, eller alvorlig svekket helse (vergemålsloven § 78). Du må ha fylt 18 år og forstå hva fullmakten betyr (§ 79). Fullmektigen må være en fysisk person, ikke et advokatfirma eller et regnskapsbyrå.

Det er formkravene som avgjør om den «gratis» fullmakten virker. Vergemålsloven § 81 krever skriftlighet og to vitner over 18 år. Vitnene må være til stede samtidig og vite at dokumentet er en fremtidsfullmakt. Fullmektigen kan ikke være vitne, og det kan heller ikke fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn. Er reglene ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.

Legeerklæring når du skriver fullmakten

Sivilrettsforvaltningen anbefaler at du i noen tilfeller tar med fullmakten til fastlegen og får en legeerklæring om at du forstår innholdet. Det gjelder særlig hvis du har begynnende kognitiv svikt. Ber du legen skrive en helseattest, må du regne med å betale hele kostnaden selv. Det er ikke en egenandel som teller mot frikortet. Hva leger tar for attester, står i artikkelen om pris på legeattest.

Stadfesting: ikke påbudt, men ofte nødvendig

Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren ikke lenger klarer å ivareta sine interesser. Stadfesting er ikke et vilkår for at den gjelder. Fullmektigen kan likevel be statsforvalteren stadfeste at fullmakten har trådt i kraft (§ 84). Søknaden må ha med:

1. utfylt søknadsskjema og fremtidsfullmakten i original,
2. dokumentasjon på at de pårørende er varslet,
3. en legeerklæring om fullmaktsgiverens diagnose og evne til å ivareta egne interesser.

Stadfestingen gir en attest som fullmektigen kan vise fram til banker og andre. Skal en bolig eller hytte selges eller overdras, krever Kartverket stadfesting fra statsforvalteren. Søk i god tid, slik at salget ikke stopper opp i påvente av saksbehandlingen. Selve tinglysingen av skjøtet koster det vanlige tinglysingsgebyret på 545 kroner.

Hva fullmektigen kan ta betalt

Fullmektigen får ikke godtgjøring fra staten. Vergemålsloven § 88 sier:

«Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler. Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag.»

Loven sier ikke hva som er «passende». Vil du unngå uenighet i familien, kan du skrive i fullmakten om fullmektigen skal ha betalt, og hvor mye. Du kan for eksempel bruke vergesatsene som rettesnor.

Vergemål: hvem betaler vergen?

Vergemålsloven § 30 gir vergen rett til godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter. Er vergen forelder, barn, ektefelle eller samboer, gis det bare godtgjøring når «særlige grunner» taler for det. Statsforvalteren legger da vekt på hvor omfattende og langvarig oppdraget er (vergemålsforskriften § 17).

Om du betaler selv eller statsforvalteren betaler, avgjøres av inntekt og formue (vergemålsforskriften § 19). Statsforvalteren skal dekke godtgjøringen og utgiftene når begge disse gjelder:

• bruttoinntekten er lik eller lavere enn minsteytelsen etter folketrygdloven § 12-13 annet ledd (minstenivået for uføretrygd), pluss renteinntekter av formuen,
• nettoformuen er 50 000 kroner eller mindre. For gifte og samboere med felles økonomi gjelder 75 000 kroner til sammen.

Boligen holdes normalt utenfor når formuen vurderes. Ligger du over grensene, kan statsforvalteren likevel dekke eller forskuttere hele eller deler av beløpet hvis betalingsevnen tilsier det. Et forskudd kan kreves tilbake senere eller i særlige tilfeller fra dødsboet.

Regneeksempel: hva vergemålet koster over fem år

Tenk deg at en enslig pensjonist får oppnevnt en fast verge. Hun har 300 000 kroner i bankinnskudd og ligger dermed over formuesgrensen. Hun betaler da 10 000 kroner i godtgjøring og 1 000 kroner i utgiftsdekning, 11 000 kroner i året eller 55 000 kroner over fem år. Er oppdraget særlig krevende, blir det 16 000 kroner i året.

Er det datteren hennes som er verge, blir det som regel ingen godtgjøring, bare dekning av utgifter. Har pensjonisten under 50 000 kroner i formue og lav inntekt, betaler statsforvalteren alt. Hvilken inntekt som regnes, avhenger av grunnbeløpet i folketrygden, se grunnbeløpet G.

Fremtidsfullmakt eller verge – hva lønner seg?

Kostnadsforskjellen er sjelden det viktigste, men den finnes. Med fremtidsfullmakt velger du selv hvem som skal hjelpe deg, og fullmektigen blir ikke betalt av staten. Du slipper statsforvalterens årlige kontroll, og ingen faste satser løper. En verge har faste satser og rapporteringsplikt, og vergen må ha samtykke fra statsforvalteren til en del større disposisjoner, for eksempel salg av bolig når det ikke dekkes av mandatet.

For mindre økonomiske gjøremål har nærstående dessuten en lovbestemt representasjonsrett, kalt legalfullmakt (vergemålsloven § 94). Den dekker blant annet bolig, daglig underhold, skatter og avgifter og avtalte lån. Legalfullmakten koster ingenting, men gir ikke rett til større disposisjoner. Da trengs vergemål eller fremtidsfullmakt.

Ved dødsfall er det dødsboet og skifteoppgjøret som gjelder. Gebyrene ved skiftet står i artikkelen om gebyrer ved dødsfall og arv. Flere saker der du slipper rettsgebyr, er samlet i oversikten over fritak for rettsgebyr. Bor den som har verge på sykehjem, kommer vederlaget for sykehjemsplassen i tillegg til vergens godtgjøring.

Vanlige spørsmål

Koster det noe å få stadfestet en fremtidsfullmakt?

Vi har ikke funnet noe gebyr for stadfesting i vergemålsloven eller vergemålsforskriften. Du må skaffe en legeerklæring, og den kan koste penger.

Hva får en verge betalt i 2026?

Fast årlig godtgjøring på 5 000 kroner for alminnelig verge og 10 000 kroner for fast verge, eller 7 500 og 15 000 kroner for særlig krevende oppdrag. I tillegg kommer 1 000 kroner i året til utgifter.

Må jeg betale vergen selv?

Ja, som hovedregel. Statsforvalteren betaler når inntekten er på minsteytelsesnivå og nettoformuen er 50 000 kroner eller mindre (75 000 kroner for par). Boligen holdes normalt utenfor.

Får barn betalt for å være verge for foreldrene sine?

Bare hvis det foreligger særlige grunner, typisk et omfattende og langvarig oppdrag. Nødvendige utgifter kan dekkes.

Kan fullmektigen ta betalt?

Ja, hvis ikke fullmakten sier noe annet, kan fullmektigen dekke nødvendige utgifter og ta et passende vederlag når det er rimelig (vergemålsloven § 88).

Kilder

• Lovdata: Vergemålsloven §§ 30, 48, 78–81, 84, 88 og 94 (kontrollert 14.10.2026)
• Lovdata: Vergemålsforskriften §§ 13, 16–19 og 26 (kontrollert 14.10.2026)
• Vergemål.no: Godtgjøring (kontrollert 14.10.2026)
• Sivilrettsforvaltningen: Fremtidsfullmakt (kontrollert 14.10.2026)
• Lovdata: Rettsgebyrloven § 10 (kontrollert 14.10.2026)