Seksjonere boligen: hva kommunen og Kartverket tar betalt

Å seksjonere en bolig – for eksempel dele en tomannsbolig eller et hus med utleiedel i to eierseksjoner – koster et gebyr til kommunen og et tinglysingsgebyr på 545 kroner. Kommunegebyret varierer mye. I 2026 tar Risør 6 200 kroner for opptil fire seksjoner, mens Bærum tar 28 950 kroner for å seksjonere et eksisterende bygg med to seksjoner. Har seksjonene egne uteområder som må måles opp, kommer et oppmålingsgebyr i tillegg. Hele beløpet betales til kommunen, som sender saken videre til Kartverket for tinglysing.

Tre regninger – men alt betales til kommunen

Eierseksjonsloven § 15 bygger opp kostnaden av tre deler:

1. Seksjoneringsgebyret for å behandle søknaden. Kommunen kan ikke ta mer enn de nødvendige kostnadene den har med slike saker, og gebyret skal betales innen fristen kommunen setter. Betaler du ikke i tide, skal søknaden avvises (§ 12).
2. Oppmålingsgebyr og matrikkelbrev etter matrikkellova, men bare når det trengs. Det er aktuelt når en seksjon skal ha et uteareal som tilleggsdel, for eksempel egen hage eller parkeringsplass.
3. Tinglysingsgebyret for seksjoneringsvedtaket, 545 kroner i 2026. Det betales inn til kommunen, ikke til Kartverket, og du får det tilbake hvis søknaden blir avslått.

Seksjonene blir først til når vedtaket er tinglyst (§ 10). Etter tinglysingen fullfører kommunen matrikkelføringen og utsteder matrikkelbrev (§ 18). Kartverket sender altså ingen egen regning for selve seksjoneringen – det skjer når seksjonene senere selges eller pantsettes, og da gjelder de vanlige tinglysingsgebyrene.

Hva kommunene tar i 2026

Tabellen viser gebyrregulativene for 2026 i fire kommuner vi har lest. Satsene er saksbehandlingsgebyret; tinglysing og oppmåling kommer i tillegg.

Forskjellen er stor fordi hver kommune regner ut sine egne kostnader, og fordi noen tar et fast beløp mens andre skiller mellom nybygg og eldre bygg. Seksjonering av et eksisterende hus krever ofte mer kontroll av om hver bruksenhet er lovlig og har kjøkken, bad og wc, slik § 7 krever. Sjekk alltid regulativet i din egen kommune; et utvalg av andre kommunale gebyrer kan du sammenligne i verktøyet for kommunale gebyrer.

Regneeksempel: tomannsbolig i Risør og i Bærum

Tenk deg at du eier en eldre tomannsbolig og vil gjøre den om til to eierseksjoner uten egne uteområder. Kommunen trenger ikke befaring.

Skal hver seksjon få sin egen hage, må uteområdene måles opp. I Bærum koster oppretting av uteareal ved seksjonering 29 990 kroner for to tilleggsdeler i 2026, og 7 500 kroner for hver tilleggsdel utover to. I Ås er grunngebyret for oppmåling av uteareal 18 000 kroner per sak og 4 000 kroner per uteareal, når koordinatene sendes inn og det ikke trengs markarbeid. Da kan uteområdene koste mer enn selve seksjoneringen. Mer om disse satsene står i artikkelen om oppmålingsgebyr.

Når gebyret skal ned: 12-ukersfristen

Kommunen skal behandle søknaden og registrere seksjonene i matrikkelen innen 12 uker etter at den mottok søknaden. Må du rette søknaden, løper fristen fra den rettede søknaden kom inn. Regelen om hva som skjer ved fristbrudd er streng:

«Oversitter kommunen disse fristene, reduseres seksjoneringsgebyret etter § 15 med 25 prosent av det totale gebyret for hver påbegynte uke tidsfristen oversittes.»

Med Bærums 28 950 kroner som eksempel blir gebyret 21 712,50 kroner hvis kommunen bruker én uke for lang tid, 14 475 kroner etter to uker, 7 237,50 kroner etter tre uker og null etter fire påbegynte uker. Reduksjonen gjelder seksjoneringsgebyret, ikke tinglysingsgebyret. Har du allerede betalt, kan du kreve det overskytende tilbake. Fristreglene for byggesaker og oppmåling er forklart i artikkelen om gebyr ved overskredet saksbehandlingsfrist.

Dette må søknaden inneholde

Det er hjemmelshaveren som søker (§ 11). Søknaden skal opplyse om eiendommen, om hver seksjon skal være bolig eller næring, og om sameiebrøken. Den skal ha med vedtekter for sameiet, en situasjonsplan over eiendommen, plantegninger av alle etasjer med kjeller og loft, og rekvisisjon av oppmålingsforretning hvis noen seksjon skal ha uteareal. I tillegg skal du skrive under på en egenerklæring om at vilkårene i § 7 er oppfylt.

Tegninger og vedtekter kan du lage selv, men mange bruker arkitekt, takstmann eller advokat. Det er private kostnader som kommer i tillegg til gebyrene. Ønsker banken å vite hva seksjonene blir verdt, kan det være aktuelt med en forhåndstakst, se tilstandsrapport og verditakst.

Vilkårene som oftest stopper søknaden

• Lovlig boenhet. En boligseksjon må være en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven og ha kjøkken, bad og wc i hoveddelen. En kjellerleilighet som aldri er godkjent som egen boenhet, må først gjennom en byggesak – med eget byggesaksgebyr.
• Egen inngang og klar avgrensning. Bruksenheten skal være en klart avgrenset og sammenhengende del av bygningen.
• Alle enheter med. Seksjoneringen må omfatte alle bruksenhetene på eiendommen, og bare én grunneiendom.
• Parkering. Det må være satt av så mange parkeringsplasser som byggetillatelsen krever.

Planlagte bygg kan seksjoneres så snart det foreligger rammetillatelse (§ 8). Får du avslag, kan vedtaket påklages til departementet (§ 16). Selve gebyrsatsene står i kommunens forskrift, og noen kommuner skriver at det ikke er klageadgang på satsene i regulativet; Risør åpner likevel for å redusere et åpenbart urimelig gebyr. Mer om klage på offentlige vedtak står i artikkelen om klage på forvaltningsvedtak.

Etter seksjoneringen: nye kostnader i sameiet

Når boligen er seksjonert, er det et eierseksjonssameie med vedtekter og felleskostnader etter sameiebrøken. Sameier med ni eller flere seksjoner skal registreres i Foretaksregisteret (§ 19). Selger du en seksjon senere, kan sameiet kreve eierskiftegebyr av deg som selger, se eierskiftegebyret. Vil du dele en seksjon i to eller slå sammen seksjoner, kalles det reseksjonering, og det koster et nytt gebyr – i Risør 9 200 kroner for opptil fire seksjoner i 2026. Kartverkets øvrige gebyrer for eiendom er samlet i oversikten over Kartverkets gebyrer.

Vanlige spørsmål

Hva koster det å seksjonere en tomannsbolig?

Det avhenger av kommunen. I 2026 varierer gebyret for to seksjoner fra 6 200 kroner i Risør til 28 950 kroner i Bærum, pluss 545 kroner i tinglysing og eventuell oppmåling av uteareal.

Hvem betaler tinglysingen ved seksjonering?

Søkeren. Tinglysingsgebyret på 545 kroner betales inn til kommunen sammen med søknaden, og kommunen betaler det tilbake hvis søknaden blir avslått.

Hvor lang tid tar seksjonering?

Kommunen har 12 uker fra den mottok en komplett søknad. Bruker den lengre tid, reduseres gebyret med 25 prosent for hver påbegynte uke.

Må jeg betale oppmålingsgebyr når jeg seksjonerer?

Bare når en seksjon skal ha et uteareal som tilleggsdel, for eksempel egen hage. Da gjelder kommunens satser etter matrikkellova.

Kilder

• Lovdata: Eierseksjonsloven §§ 7, 8, 10–16, 18 og 19 (kontrollert 13.10.2026)
• Bærum kommune: Gebyrregulativ 2026, kapittel 4 og 5 (kontrollert 14.10.2026)
• Ås kommune: Gebyrregulativ etter matrikkelloven og eierseksjonsloven 2026 (kontrollert 14.10.2026)
• Stange kommune: Gebyrregulativ etter eierseksjonsloven 2026 (kontrollert 14.10.2026)
• Risør kommune: Gebyrregulativ 2026 (kontrollert 13.10.2026)
• Kartverket: Tinglysingsgebyr 2026 (kontrollert 13.10.2026)